Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, gjør seg kostbar, og blokkerer fortsatt døra for svensk Nato-medlemskap. Nå er det på tide å øke presset.

Hans siste finte er at landets utenriksminister droppet alliansens uformelle utenriksministermøte i Oslo.

Erdogan bør få vite at dette spillet kan ha sin pris for også for Tyrkia.

Hovedsakene i Oslo-møtet er Natos videre støtte til Ukraina, hvordan alliansen skal styrkes og Sveriges medlemsskap. Møtet er et viktig steg på vegen mot Nato-møtet i Litauen senere i sommer.

Håpet og forventningene er at Sverige senest da skal være fullverdig medlem i alliansen.

To land har så langt stått i vegen for dette: Ungarn og Tyrkia.

De to landene har ulike motiver for å la være å ratifisere et svensk medlemskap. Tyrkia har blant annet stilt spesifikke krav til Sverige, blant annet når det gjelder våpeneksport og svensk støtte til det Tyrkia mener er kurdiske terrorister.

I tillegg har Erdogan helt klart brukt denne saken innenrikspolitisk foran valget som nylig ga ham fem nye år ved makten i Tyrkia.

Likevel henger de to landenes motstand på flere måter sammen.

Aller viktigst i spørsmålet om svensk Nato-medlemskap er det at Ungarn trolig raskt kommer til å følge etter om Tyrkia snur. Det er altså Erdogans spill som er det viktigste hinderet for svenskene.

Det er ikke første gang Tyrkia bruker sin posisjon i Nato for oppnå utenrikspolitiske gevinster. Blant annet skjedde det da danske Anders Fogh Rasmussen var kandidat til posten som generalsekretær.

Den gang presset Tyrkia Danmark til blant annet å stenge en kurdisk radiostasjon.

Erdogan har gjort det til en vane å kreve betaling for sin velvilje.

Også i spørsmålet om svensk og finsk Nato-medlemskap har han klart å oppnå gevinster. Blant annet har han fått løfter fra Joe Biden om å få kjøpe F16-fly fra USA. Svenskene har også tatt grep for å imøtekomme tyrkiske krav.

Blant annet har landet innført en ny terrorlov for å blidgjøre Tyrkia.

Likevel er det usikkert om dette er nok.

Tyrkia er et viktig Nato-medlem, både på grunn av sin geografiske posisjon og sin militære styrke. Det er en rolle Erdogan er svært bevisst på, og som han liker å dyrke.

Med en slik rolle følger det også med plikter. De ser han ikke ut til å være like opptatt av. Spillet han nå driver er svært uheldig i en tid der samholdet i alliansen er viktigere enn på flere tiår.

Erdogan må gjerne presse Sverige for å oppnå politiske gevinster, men det må skje på andre arenaer. Nå må han få klar beskjed om at Nato-alliansen ikke er hans lekeplass.