Russiske akademikere som risikerer fengsel og forfølgelse i hjemlandet, kan ha rett på asyl i Norge. Men ikke mer enn asylsøkere fra andre land og med andre yrker.

Asylinstituttet skal beskytte forfulgte.

Verken Norges behov for arbeidskraft og spesialister eller utenrikspolitiske hensyn hører hjemme der. Det kan uthule ordningen og dens legitimitet og svekke den for de som trenger beskyttelse.

Venstres Alfred Bjørlo, tidligere ordfører i Eid og partiets næringspolitiske talsperson, tar i et intervju med NRK til orde for at Norge må ta imot regimekritiske russere som søker asyl.

Dette er de fleste enige om.

Verre blir det når han samtidig vil bruke asylinstituttet som redskap for hjerneflukt for å ramme Putin-regimet. Og det blir slett ikke bedre når han ser det som en mulighet til å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft.

Slik skal vi ikke bruke asylinstituttet.

Når en asylsøknad skal vurderes, er det kun behovet for beskyttelse som skal legges til grunn. Bare de som har en begrunnet frykt for forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet som kan innvilges asyl.

For noen gjelder dette liv eller død.

For andre handler det om beskyttelse fra forfølgelse på politisk, etnisk eller religiøst grunnlag eller på grunn av seksuell legning.

Loven skal være lik for alle, også Utlendingsloven

Søkerens utdannelse eller nasjonalitet skal ikke legges på vektskålen. En regimekritisk verftsarbeider har samme rettigheter under flyktningkonvensjonen som en forsker ved et universitet.

Siden krigen i Ukraina startet, har en del russere søkt tilflukt utenfor hjemlandets grenser. Noen har fått opphold i naboland på ordinære vilkår, midlertidig eller på mer permanent basis.

Andre har søkt asyl.

Kritikere av regimet har en godt begrunnet frykt for forfølgelse og vilkårlig fengsling i et sterkt politisert «rettssystem» under et regime som slår stadig hardere ned på motstand.

Mange av disse vil kunne ha rett på asyl — også i Norge.

Vi kan velge å åpne døra for andre, både for å sikre oss høyt utdannet arbeidskraft og for å ramme Putin-regimet. Hjerneflukt fra universiteter, forskningsmiljø og industri vil på lang sikt kunne forsterke effekten av sanksjonene.

Borgere fra land utenfor EØS/ EU kan alt i dag få opphold og arbeidstillatelse uten at de har beskyttelsesbehov. Forskere, forelesere og tekniske eksperter er blant dem som har en slik mulighet.

Vi må gjerne åpne dørene for flere, men ikke asyldøra. Den må være forbeholdt de som trenger beskyttelse.

Loven skal være lik for alle, også Utlendingsloven.