Norge har en høy grad av likestilling mellom kjønna sammenlignet med andre land. Likestilte er vi likevel ikke. Det er nok å se på hvem som sitter på pengene.
Kvinner i Norge har ifølge Statistisk sentralbyrå i snitt 170.000 mindre i årlig bruttolønn enn menn.
Og på Nordvestlandet er forskjellene større enn gjennomsnittet. Vi har så visst et godt stykke igjen før vi kan snakke om et likestilt samfunn.
LO truer med storstreik – krever solid lønnsvekst i år
Mye har skjedd på det økonomiske området i likestillingskampen siden kvinnene for alvor marsjerte inn i arbeidslivet på 60-tallet og utover. Langt flere kvinner er økonomisk selvstendige. Flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse, og det er flere kvinner nå enn da både i ledelse og i høylønnsyrker.
Med det har det fulgt både makt og innflytelse i samfunnet, men også makt over eget liv.
I forbindelse med at vi i dag markerer 8. mars er det likevel viktig å se nøyere på tallenes tale. For samtidig er det fortsatt slik at flere kvinner enn menn arbeider deltid. Vi har fortsatt typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker, der kvinneyrkene som hovedregel er dårligere betalt enn mannsyrkene.
Søte jenter og tøffe gutar, eller?
Menn er også i stort flertall blant bedriftseierne i Norge. Kvinner er typisk eiere i mindre bedrifter i «feminine bransjer» som frisører, mens menn topper i bransjer der det ligger store penger – som IKT, finans og eiendom. Menn har nesten fire ganger så høye inntekter fra aksjeutbytte som kvinner.
Og de har i gjennomsnitt rundt en million mer i formue enn kvinnene.
Ser vi riking-toppen, så er bare rundt hver tiende på Kapitals liste over landets 400 rikeste kvinner. Jo da, kvinner har blitt mer økonomisk likestilte enn for 60 år siden, men menn sitter fremdeles på mer av verdiene enn kvinnene.
Med det følger det både makt og innflytelse i samfunnet, men også over eget og andres liv.
Kampen mot vold – den viktigste kvinnekampen
Nordvestlandet er mer gubbestyrt enn gjennomsnittet også når det kommer til økonomi. Kvinner i nordvest har over 190.000 mindre i årlig bruttolønn enn menn. To av tre kommuner her har større lønnsforskjeller enn landsgjennomsnittet. Størst forskjell finner vi i Herøy.
Her har mannfolka i snitt over 300.000 mer i bruttolønn i året. Bare to andre kommuner i landet har større prosentvis forskjell mellom menn og kvinner.
En forklaring på dette er naturligvis næringsstruktur. Mange menn, både i Herøy og andre kommuner i nordvest, har gode inntekter fra fiskeri. I tillegg sitter menn på de store formuene, blant annet i rederier – både i fiskeri og andre bransjer. Dette er forklaringer på forskjellene.
Men det forteller også sitt om hvem som sitter på mest makt i samfunnet, og over eget og andres liv.
Markering for iranske kvinner: – Vi står sammen med de