Nobels fredspris er en viktig markering for kampen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.

Rettigheter som kan bidra til å forhindre at eneveldige og undertrykkende regimer får etablere seg og vinne fram.

I dag ser vi konsekvensene av et totalitært Russland får utspille seg i all sin gru i Ukraina.

Fredsprisen går til menneskerettsforkjemperen Ales Bialiatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

De har i mange år stått opp for grunnleggende rettigheter til sine lands borgere og har gjort en stor innsats for å dokumentere krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter.

Sivilsamfunnsaktører i Russland har i en årrekke blitt utsatt for trusler, fengsling, forsvinning og drap. Organisasjonen Memorial ble tidlig stemplet som «utenlandsk agent», med de konsekvensene det har.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Center for Civil Liberties engasjert seg i arbeidet med å kartlegge og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen.

Årets nobelpris er ikke av den spektakulære typen som vekker stor oppsikt. Den går ikke til kjente internasjonale personer.

Men den er ikke mindre viktig av den grunn. Prisen er en støtte til, og en annerkjennelse av vanlige mennesker, ofte med betydelig risiko for eget liv og helse, som våger ta opp kampen for sine grunnleggende rettigheter.

Prisen går til organisasjoner som står i denne kampen i både Russland, Belarus og Ukraina.

Retten til å drive maktkritikk og påpeke maktmisbruk er sterkt begrenset i en lang rekke land.

I Iran går folk ut i gatene og protesterer mot moralpolitiket, for kvinners rettigheter og med krav om demokrati og ytringsfrihet.

Igjen ser vi at det som vi omtaler som sivilsamfunnet, altså vanlige borgere, tar opp kampen mot mektige ledere. Mange utsetter seg for betydelige risiko.

Årets fredspris er viktig fordi den adresserer betydningen av at vanlige borgere engasjerer seg i kampen for grunnleggende rettigheter. Samtidig som den er en annerkjennelse av det personlige motet som ligger til grunn når enkeltmennesker våger stå opp mot de som sitter med makten.

Et av kravene fra den ukrainske fredsprisvinneren Oleksandra Matvijchuk, er at det internasjonale samfunnet stiller Russlands president Vladimir Putin for krigsrett for forbrytelsene han står bak i Ukrania.

Det er et krav vi alle bør stille oss bak.