Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke delta i en regjering som arbeider aktivt for at Norge skal bli EU-medlemmer.

Ap-leder Jonas Gahr Støre svarer Listhaug med at han ikke ser behovet for en debatt om norsk medlemskap de neste seks årene.

Neste år er det 30 år siden vi sa nei til EU. Den 28. november 1994 sa 52,2 prosent av folket nei til å delta i det europeiske samarbeidet.

Den gang var det 32 år siden Norge for første gang satte deltakelse i det europeiske samarbeid på dagsorden gjennom EF-avstemningen i 1972.

Selv om EF hadde blitt til EU, en politisk union med mye større ambisjoner for hvor tett samarbeidet skulle være, den kalde krigen var slutt og de alliansefrie landene Østerrike, Sverige og Finland og hadde søkt om medlemskap, ble resultatet her hjemme det samme.

I Norge var det ønsket om nasjonal sjølråderett som seiret både i 1972 og i 1994.

Med det bakteppet kan det være grunn til å stille spørsmål om det i dag er noen grunn til å sette EU-saken på dagsorden for tredje gang.

I Stortinget har vi tre klare ja til EU-parti. Det er Høyre, Venstre og MDG.

Høyre har et vedtak fra sist landsmøte om at partiet ønsker en ny EU-debatt, og det var partiets utenrikspolitiske talsperson, tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som satte temaet det på dagsorden.

Vi kan ikke lenger sitte på gangen i Brussel, var beskjeden fra Eriksen Søreide. Hun fikk raskt svar fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som erklærte at nå var EU-debatten i gang.

Senterpartiet, Frp og Rødt er de tre nei-partiene på Stortinget der det ikke er noen intern uenighet om EU-spørsmålet.

Arbeiderpartiet er delt. I SV og KrF er det et klart flertall som er mot medlemskap, men begge partiene rommer også ja-folk.

Det betyr at alle sannsynlige framtidige regjeringskoalisjoner vil inneholde partiet som sier nei, eller er sterkt skeptiske til et EU-medlemskap.

Det gjør at det må skje noe nærmest ekstraordinært i Norges forhold til Europa for at medlemskaps-spørsmålet på ny blir aktualisert.

Grunnen til det er EØS-avtalen. Den fendrer i dag av saker som ellers kunne skapt store problemer i forholdet mellom Norge og EU.

Samtidig gjør EØS-avtalen at vi i stort omfang tar EU-regelverk inn i vårt eget lovverk. Det sikrer norsk næringsliv sømløs eksport til de europeiske markedene.

Resultatet av dette er at vi er mer EU-tilpasset enn mange av unionens egne medlemmer.

Rett nok uten at vi har innflytelse på det som skjer i EU.

Men det er slik et flertall i folket vil ha det. Det vil vi neppe se noen endring på de neste tiårene.

Drømmen om en ny EU-kamp tror vi derfor både Høyre og Senterpartiet kan legge bort.