Søndag er det 77 år siden tyske soldater la ned våpnene. Hitlers naziregime hadde tapt krigen. Europa, USA og Sovjetunionen erklærte seier.
For første gang etter 2. verdenskrig feirer vi frigjøringsdagen samtidig med at det pågår en angrepskrig på europeisk jord. Mens vi søndag kan markere at vi fikk vår frihet tilbake etter fem år med tysk okkupasjon, slåss ukrainske soldater for ukrainernes frihet.
Krigen i Ukraina er en skremmende påminnelse om at vi ikke kan ta vår egen frihet for gitt.
Støre rettet blikket mot Ukraina i 1. mai-tale
En generasjon unge mennesker har vokst opp etter den kalde krigens slutt. Årene som fulgte innledet et politisk tøvær som ga grunnlag for optimisme og tro på at krig som metode for å løse konflikter land mellom langt på veg var forbi.
Avspenningen som fulgte etter Berlin-murens fall ga håp og tro på at det representerte en seier for det liberale demokratiet. At kampen for verdier som ytringsfrihet, rettsstat og menneskerettighetene var vunnet.
At samfunn bygget på disse grunnleggende verdiene var det som nå ville vinne fram.
Norsk basepolitikk må endres
Dessverre gikk det ikke slik. Vi ser i dag illiberale, antidemokratiske krefter vokse fram både i Europa og USA. Demokratienes mange innebygde svakheter blir sett på som problem som kan løses av «den sterke mann».
Oppslutningen om autoritære ledere, og en nasjonalistisk politikk med klar brodd mot forpliktende internasjonalt samarbeid, vokser. Donald Trumps oppslutning blant velgerne i USA er en del av det. Men vi ser det også i land som Ungarn og Polen. Ideer som også har betydelig oppslutning i store folkegrupper i flere vesteuropeiske land.
Dette er noe av bakteppet for Russlands angrep på Ukraina. Europas sterke tro på at avspenningspolitikken mellom øst og vest ville fortsette også under Vladimir Putin, kan ha bidratt til at vi lukket øynene for de stadig tydeligere autoritære trekkene hos den russiske presidenten.
Paven fordømmer krigen i Ukraina og ber om våpenhvile
Samarbeidet gjennom Nato og EU er i dag de sterkeste bolverkene vi har mot disse kreftene på det europeiske kontinentet.
At både samholdet i Nato og samarbeidet i EU ser ut til å komme styrket ut av krigen i Ukraina gir håp om at krigen snart kan ta slutt, og at autoritære regimer ikke kan vinne fram med sin maktbruk.
77 år etter avslutningen av 2. verdenskrig er krigen i Ukraina en påminnelse om at fred, frihet og demokrati ikke er noe som kommer av seg selv. At vi må være vakt mot de antidemokratiske kreftene hver eneste dag, og være klare for å stå opp for våre demokratiske verdier.