Norsk fiskerinæring har lagt bak seg nok et godt år. For flere av de store fiskeriene har 2022 vært en eneste stor prisfest.

Aldri tidligere har det vært mer lønnsomt å være fisker og fiskebåtreder.

Året gir også en solid eksportrekord for norsk sjømat, godt hjulpet av sterk global etterspørsel, gode priser og lav kronekurs. Alt dette på toppen av en langvarig medgangsbølge.

Tirsdag la Nofima og Menon Econoomics fram sin verdiskapingsrapport for fiskeri- og havbruksnæringen. Den tegner et temmelig rosenrødt bilde av den økonomiske utviklinga i næringa.

I løpet av de siste 20 åra har fangstverdien for fiskeriene økt med 60 prosent, justert for inflasjon.

I fjor endte den samla førstehåndsverdien på nær 24 milliarder, en vekst på drøyt en milliard fra 2020. Så kommer altså inneværende år i tillegg. Det blir ikke noe dårligere.

Makrellfiskerne har landet fangster for nær fire milliarder i år, mer enn en milliard mer enn forrige rekordår - 2021. Dette til tross for rundt sju prosent lavere kvoter. Og torsken slo alle tidligere prisrekorder allerede tidlig på året, delvis som en konsekvens av krigen i Ukraina.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Surofi, melder om en økning i snittprisen fra 22 til 32 kroner.

I følge tall som Fiskeribladet har samla inn fra fiskesalgslagene, kan veksten i samla førstehåndsverdi fra norske fiskere bli på hele 20 prosent.

Det er altså svært mange i norsk fiskerinæring som kan unne seg noen ekstra dyre dråper i glasset når et nytt år skal ønskes velkommen natt til søndag. Det er dem vel unnt.

For ikke noe av dette er resultat av flaks, og det er heller ikke bare fiskere og redere som har grunn til å feire.

Bak hver eneste prosent vekst i verdiskapingen ligger det hardt arbeid, stor vilje til omstilling og en solid innsats for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene. Inntektene fra fiskeriene gir også et viktig bidrag til sysselsetting og bosetting langs kysten.

Og store skatteinntekter – nær hver tredje krone, til fellesskapet.

Det er slett ikke gitt at denne utviklinga vil fortsette. Det vil alltid være svingninger i både ressursgrunnlag, kronekurs og markeder. Særlig det siste er det vanskelig å styre. Det er likevel helt klart at norsk fiskerinæring vil være en viktig og varig framtidsnæring.

Men vi kan aldri stole på flaks.

Næringa må sikres trygge og forutsigbare rammevilkår som gir den trygghet for framtidige investeringer og satsinger. Stabilitet i kvotefordelinga mellom flåtegruppene har vært ett viktig grunnlag for suksessen hittil.

Den oppskriften må ikke skusles bort.