Offentlige penger må være underlagt tydelig folkevalgt styring og stor grad av åpenhet. Bare da kan velgerne ha demokratisk kontroll og stille de som forvalter pengene til ansvar.

Derfor må politikerne være varsomme når de gir fra seg styring til offentlig eide selskaper.

En kombinasjon av slapp eierstyring og forvaltning av store midler bak lukkede dører er en trussel mot velgernes tillit og fylkeskommunens omdømme.

Møre og Romsdal fylkeskommune er hovedeier i Fylkeshuset AS, et selskap som skulle eie, leie ut, leie og drive lokaler for fylkeskommunens administrasjon.

I 2021 skjer det noe som avviker fra dette.

Selskapet kjøper halvparten av selskapet R8Me fra en fylkeskommunalt ansatt for fem millioner kroner uten et forutgående politisk vedtak.

Kjøpet har skapt reaksjoner. Om få dager blir en gransking utført av Deloitte offentlig. Sunnmørsposten har i tillegg avdekket flere kritikkverdige forhold. Disse kan kort sammenfattes i mangel på åpenhet og politisk kontroll.

Her er det drevet butikk og privat politikk med selskapets midler uten klar politisk forankring.

Hva som er skjedd i forbindelse med handelen, er i tillegg behørig holdt skjult bak et slør av hemmelighold. Sentralt sitter tre tidligere og nåværende toppbyråkrater i fylkeskommunen.

Styret og daglig leder i et slikt selskap har en fri rolle i det daglige. Eierstyringen skal skje gjennom generalforsamlingen, regelmessige eierskapsmeldinger og eierskapskontroll.

Slik skal folkevalgte påse at eierinteressene er forvaltet både lovlig og i tråd med lover, forskrifter, fylkestingets vedtak og selskapets vedtekter.

I Fylkeshuset er fylkesordføreren fylkets representant i generalforsamlingen.

Da kjøpet av R8Me ble gjort, var det ikke i tråd med offentlig kunngjorte vedtekter. Først da Sunnmørsposten og kontrollutvalget begynte å interessere seg, ble det meldt en vedtektsendring som åpnet for en slik handel.

Selskapets daglige leder hevder det skyldes en 23 år gammel forglemmelse. Uansett reiser dette spørsmål om den politiske kontrollen med selskapet.

Når selskapet ble kjøpt fra en fylkeskommunalt ansatt burde varselklokkene ringe både hos daværende fylkekommunedirektør og styreleder i Fylkeshuset AS, Ottar Brage Guttelvik. Om Guttelvik orienterte daværende fylkesordfører Tove Lise Torve vet vi ikke.

Det vi vet, er at fylkesutvalget ble holdt uvitende om vesentlige fakta. Fremdeles er mange spørsmål ubesvart. Flere svar kommer forhåpentligvis i den venta granskingsrapporten.

Det som uansett er åpenbart, er at det her må ryddes kraftig opp.