Om ei uke vil Stortinget vedta den omstridte lakseskatten. Da har det gått over åtte måneder siden regjeringa la fram sitt forslag.

Åtte måneder var ikke nok for å ordne et flertallsforslag for skatten. Et bredt forlik, i tråd med normalen for store skatteendringer, var enda lenger unna.

Lakseskatten kan derfor ende opp som «nattmat» i Stortingets korridorer helt fram til endelig vedtak skal fattes 31. mai.

Hele prosessen har vært oppsiktsvekkende helt fra forslaget om grunnrenteskatt for havbruk ble lagt fram i fjor høst og fram til nå. Over natta ble næringa presentert for en skatteregning med ukjent sluttsum.

Regjeringas første anslag på hvor stor den skulle bli, viste seg å være helbom. I følge Finansdepartementet kan den ende på 16–17 milliarder. Det er fem ganger mer enn den ble solgt inn med 28. september i fjor.

Usikkerheten prosessen har skapt, har ført til at investeringer for flere titalls milliarder langs hele kysten har blitt satt på vent.

Regjeringa kom skeivt ut alt fra hoppkanten. Den høstet ramsalt kritikk, ikke bare fra næringa og de rundt 400 høringsuttalelsene, men også fra egne kystordførere. Forsøket på å få til et bredt forlik i Stortinget var på forhånd så godt som dømt til å mislykkes.

Frp snudde nærmest i døra. Så fulgte MDG, og dagen før nasjonaldagen fikk de følge av de andre borgerlige partiene.

Dermed satt bare SV og Rødt igjen ved forhandlingsbordet.

Heller ikke her klarte regjeringspartienes forhandlere å skaffe seg flertall. Da finanskomiteen avga sin innstilling tirsdag, ble det med et jevnsides nedslag midt på kulen. Nå subber regjeringens skatteforslag med både hender og buksebak subbende i bakken nedover hele unnarennet.

Dette handler ikke lenger bare om elendige stilkarakterer.

Det er oppsiktsvekkende at en så stor skatteendring havner i stortingssalen uten en flertallsinnstilling fra finanskomiteen bak seg. Det er vanskelig å se for seg hvordan regjeringspartienes forhandlingsleder Geir Pollestad (Sp) skal «få til en bredere enighet» i løpet av sju dager.

Nå kan den endelige skattesatsen bli fastsatt gjennom en tilfeldig hestehandel. Regjeringspartienes forslag er nå en sats på 35 prosent, ned fra det opprinnelige på 40. Høyre har antydet at de kan være med på 15, mens SV har lagt lista på 48 prosent, krydret med en rekke strenge miljøkrav.

Ved å ordne seg slik har han regjeringspartiene stilt seg lagelig til hogg for utpressing helt til de siste timene før skatten skal vedtas.

Det er svakt politisk håndverk, og svekker tilliten til skattepolitikken.