I 2022 kjøpte Ålesund kommune vikartjenester for 57,6 millioner kroner. For 2023 er prognosen på 62,8 millioner.

Økningen i bruk av vikarbyrå er i hovedsak tilknyttet fastlegeordningen.

Vikarbruken er en del av forklaring på hvorfor kommunen ligger an til et underskudd i år på 76 millioner kroner.

Dette er ikke et særegent problem for Ålesund.

Ifølge Handlingsplan for allmennlegetjenesten sin Årsrapport 2022 har tre av fem kommuner leid inn leger til allmennlegetjenesten via vikarbyrå.

Ifølge denne rapporten hadde fylkene Troms og Finnmark høyest andel lister uten fastlege, sammenlignet med andre fylker.

Men ved utgangen av 2022 hadde også Møre og Romsdal like høy andel.

Vi har altså en fastlegekrise i fylket som er helt på høyde med de problemene en har i Troms og Finnmark.

Det er en mager trøst at dette er en lenge varslet krise.

Helsepersonellkommisjonen la fram en omfattende dokumentasjon på hvilke utfordringer som venter i årene som kommer i forhold til å skaffe nok kvalifisert helsepersonell.

Den smertefulle erkjennelsen kommisjonen ber om at vi tar inn over oss, er at vi må klare oss med færre ansatte per pasient og bruker. Ikke flere varme hender, men færre.

Og det er ikke bare leger det er kamp om. Kommune-Norge brukte i fjor 2,6 milliarder kroner på sjukepleievikarer. En økning på nesten 50 prosent sammenlignet med året før.

Vi kan heller ikke løse det med hente arbeidskraft fra utlandet. Målt mot innbyggertallet har vi i Norge allerede importert flere enn de fleste andre land.

Flere hele og faste stillinger i helsesektoren er blitt pekt på som en løsning på noen av problemene en har med å skaffe nok helsepersonell.

Mye tyder på at det langt fra er nok.

Som det blir pekt på i Handlingsplan for allmennlegetjenesten sin årsrapport, oppgir mange kommuner at de ville hatt problemer med å rekruttere vikarer uten å benytte vikarbyråer.

Det gjør at det neppe er klokt av det nye flertallet i kommunestyret å budsjettere med lavere vikarbruk i årene som kommer. Mye tyder på at disse kostnadene tvert imot bare vil øke år etter år.

Det betyr at det er andre sektorer i kommunen som må ta kuttene for å få budsjettet i balanse.

Ålesund er i selskap med mange kommuner i fylket om å ha en anstrengt økonomi. Mens norske kommuner har hatt noen år med god økonomisk kurs, har mange kommuner i Møre og Romsdal måtte kjempe for å unngå å havne på Robek-lista.

Det nye flertallet får nå bryne seg på kombinasjonen av lavere skatteinntekter, økende renteutgifter og fortsatt høy prisstigning.

Da er tiden inne for å sette politiske kjepphester på stallen og invitere til brede forlik for å få kommunen ut av det økonomiske uføret en står i.