Ålesund kommune styrer mot et underskudd på nær 77 millioner kroner i år. Veldig overraskende er det ikke, men det gjør det ikke noe bedre.

Kanskje tvert imot.

Når det begynner å bli en vane å balansere på en økonomisk knivsegg, er det virkelig grunn til å bli bekymra. Framtidsretta er det i alle fall ikke.

Tallene formannskapet i Ålesund fikk på bordet tirsdag gjorde ikke høstmørket lysere, verken for ansatte eller politikere. Millionene ruller fortere fortere ut enn inn. Kostnadene øker mer enn inntektene.

Det siste årets rentehopp svir hardt.

Kommunedirektør Steven Hasseldal drar i bremsene. Det betyr innkjøpsstopp og ansettelsesstopp. Ansatte i midlertidige stillinger kan ikke vente å få fornyet kontraktene. Tilkallingsvikarer blir brukt bare når det er helt nødvendig.

Det blir altså færre folk på jobb. Det er grenser for hvor mye fortere de kan løpe. Kuttene vil dermed ramme skolelever, eldre med hjelpebehov og innbyggere som venter på svar fra det kommunale byråkratiet.

Det eneste området som er skjermet fra kutt, er skilsmissen med Haram. Den tvinger seg fram uansett, og er dessuten finansiert av en egen statlig budsjettpost.

Disse pengene kan ikke flyttes på.

Ålesund er i selskap med mange kommuner i fylket om å ha en anstrengt økonomi. Det er imidlertid dårlig trøst. Mens norske kommuner har hatt noen år med god økonomisk kurs, har mange kommuner i Møre og Romsdal vært mest opptatt av å øse skuta for å unngå å synke ned i Robek-dypet.

Men fordi de skiller seg negativt ut, har disse kommunene heller ingen statlig livbøye i sikte.

De siste årene har ekstraordinært høye skatteinntekter berget mange kommuner. Slik flaks kan det bli slutt på, ifølge KS. Tvert imot peker i følge dem pilene for kommunesektoren nedover. De som får det tøffest da, er de som allerede balanserer på knivseggen.

Ålesund kommune har slitt økonomisk lenge. Det gjelder også kommunene før sammenslåingen for fire år siden. Alle har hatt driftsresultat til dels godt under snittet de siste åtte årene, med unntak for 2017.

Et økonomisk høstmørke er altså ikke uvanlig.

Det er kanskje årsaken til at kommunedirektørens tall ble mottatt med noe som ligner på knusende ro av formannskapet. Det er mulig det skyldes god økonomirapportering tidligere i år, men en kan frykte at det er i ferd med å snike seg inn en følelse av at det er slik høsten skal være.

Det er bare uker siden valgkampen var slutt. Den virkeligheten som nå innhenter det nye flertall i kommunestyret gjør at valgkampløfter står for fall.

Da kan det å skylde på forgjengerne hjelpe litt.

Å ta ansvaret hjelper mer.