Forsvaret vårt holder ikke mål mot truslene vi står overfor. Vi kan heller ikke lenger stole på at USA setter sikkerheten i Europa øverst.

Vi må ta større ansvar for egen sikkerhet.

Derfor trengs det en rask og vedvarende oppskalering av Forsvaret, men også modernisering av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Norge og Europa er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen trykker ikke like hardt på alarmknappen som sin svenske kollega, som nylig advarte om faren for krig på svensk jord.

Likevel er det nødvendig å våkne.

Tirsdag fikk Kristoffersen «Forsvarsanalysen 2024» overlevert fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den bød ikke på store overraskelser for å si det mildt, men det er dårlig nytt. Det viser hvor lite vi har fått gjort siden forrige analyse.

Hovedbudskapet er at det er betydelige mangler i vår forsvarsevne. Luftvernet og ubåtforsvaret er for dårlig og kommunikasjonssikkerheten er for svak. Forsvaret sliter med mangel på personell med militær kompetanse og erfaring og beredskapen holder ikke mål.

Og Forsvaret er stadig kraftig underfinansiert.

Kristoffersens svenske kollega, Micael Bydén, uttalte nylig at et kvart århundre hadde resultert med at vi sitter igjen med et slags «bonsaiforsvar». Det er fristende å slutte seg til den analysen.

Og da er det ikke sagt et vondt ord om den urgamle japanske tradisjonen med dekorative miniatyrtrær, men robuste er de ikke.

Økt global usikkerhet krever et robust forsvar som kan stå i stormen. Der er vi ikke i dag. Forsvarsanalysen legger vekt på to forhold som har særlig betydning. Først: Russlands angrep på Ukraina. Dernest: Rivaliseringen mellom USA og Kina. Når det gjelder det siste, kunne de lagt til: Det forestående presidentvalget i USA.

Ikke noe annet truer vår sikkerhet mer enn en russisk seier i Ukraina.

Får vi i tillegg et USA som ikke lenger står fullt ut i sine allianseforpliktelser, blir vår sikkerhet ytterligere utfordret. Selv uten Donald Trump i Det hvite hus, er dette under endring.

Også Biden-administrasjonen ser trusselen fra Kina som den viktigste. Det påvirker USAs prioriteringer. Vårt forsvar vil fortsatt måtte bygge på Nato-samarbeidet, et samarbeid som styrkes i nord med Sverige og Finland som medlemmer.

Men vi må også være forberedt på risikoen av et mindre tilstedeværende USA.

Det fordrer en ny politisk orientering for Norge, med en enda tettere tilknytning til et europeisk forsvarspolitisk samarbeid. Det gjelder både for vårt eget forsvar og i støtten til Ukraina.

En ny president i USA kan gjøre det enda mer akutt.