Klimatoppmøtet i den egyptiske badebyen Sharm el-Sheikh skjer foran et dystert bakteppe. Krigen i Ukraina, skyhøy inflasjon og usikre utsikter for verdensøkonomien stjeler mye plass på den internasjonale scenen.

Men den globale oppvarmingen tar ikke pause.

Tvert imot. Flere rapporter i det siste viser at målene i Parisavtalen neppe er innen rekkevidde. Utslippene øker år for år – med ett unntak. De åtte siste årene har vært de varmeste som noen gang er målt.

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) styrer vi mot en temperaturstigning på kloden på mellom 2,4 og 2,6 grader de kommende åtti år. Slike anslag står i sterk kontrast til statsledere som Jonas Gahr Støres ønske om å holde 1,5-gradersmålet fra Paris «i live».

Utviklinga taler ikke for realismen i det håpet.

Bortsett fra i 2020, det første året av koronapandemien, har utslippene gått opp for hvert av de siste årene – også fra landene som har meldt inn nye mål. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil CO2-utslippene øke med nær ett prosentpoeng også i år.

Utsiktene for at de som er barn i dag vil oppleve dramatiske klimaforandringer før de når alderdommen, er derfor stor. Forsmaken på dette har vi allerede fått.

Sommerens uttørka elveleier i Europa i den verste tørken på nær 500 år er ett eksempel. Det samme er hetebølger i både Europa, Nord-Amerika og Kina. I verdens femte mest folkerike nasjon, Pakistan, har flom satt nær en tredel av landet under vann.

Jordbruksland og bebyggelse er satt under vann, og minst sju millioner skal være drevet fra hjemmene sine.

Mer ekstremvær er bare noe av det vi har i vente. I verste fall kan store havstrømmer endres og havnivået stige kraftig. Klimakrisen kan også forårsake avlingssvikt og sultkatastrofer.

Somalia opplever nå den verste tørken på 40 år. Matmangel har drevet mer enn en million på flukt. Økte matpriser internasjonalt gjør situasjonen enda verre.

Akutt nødhjelp kan i lengden komme til kort når dette skjer oftere og flere steder.

Norge er ett av landene som har meldt inn nesten tilstrekkelige mål for klimakutt. I forkant av møtet i Sharm el-Sheikh ble dette skjerpet ytterligere ett hakk. I tillegg leder vi an med klimastøtte til fattige land.

Det er en ting å love.

Noe helt annet er det å holde løftene. Norske klimautslipp minker bare marginalt. Og når inflasjonen banker hardt på døra, kan fokuset skifte også her. Klimatiltak som gjør energikostnadene høyere for folk flest, vil raskt møte sterk folkelig motstand.

Det siste årets energikrise har gitt oss en forsmak på det.