Likevel velger Sunnmørsposten lørdag 4. mars å snakke med fem menn når de skal varme opp litt til den internasjonale kvinnedagen. Ikke menn med en spesiell rolle på dette feltet. Stort sett heller ikke menn som vil sende en hyggelig hilsen til kvinner på dagen.

Nei, de fleste er menn uten spesiell kunnskap om temaet som likevel benytter sjansen til å si noe om dagen. Dem om det. Det viktige her er hvorfor Sunnmørsposten velger å bruke sin begrensede spalteplass på dette. En annen leser i min husstand foreslo at det er for at leserne skal se at det fremdeles er behov for å markere kvinnedagen. Det er en velvillig tolkning, men et slikt oppslag kan like gjerne bidra til å sementere holdninger og myter.

Det er i alle fall ingen nyheter i det som kommer fram. Her er det mye gammelt tankegods som at kvinnekampen var viktig før, men ikke nå lenger eller at kvinnekampen har gått for langt. Vi som har levd en stund, vet at dette er ei gammel vise og at den sier mer om holdninger enn om dagens (nyhets) situasjon.

Kvinnehelseutvalget la frem sin innstilling 2. mars. De fastslår at kvinner ikke får et like godt helsetilbud som menn. Det samme fastslo forrige utredning i 1999. I mellomtiden har lite skjedd. Ingen store oppslag i Sunnmørsposten av den grunn, selv om det nærmer seg kvinnedag.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) la 28. februar fram sin rapport som viste at hver femte kvinne har opplevd voldtekt. Dette er en stor økning fra forrige undersøkelse. Ingen store oppslag i Sunnmørsposten av den grunn, selv om det nærmer seg kvinnedag. Dette er bare to av oppspillene til årets internasjonale dag for kvinner. Mange flere saker kunne vært nevnt. Den internasjonale situasjonen er verdt et innlegg i seg selv. I år tenker vi ikke minst på kvinner i Iran, Afghanistan og Ukraina.

God 8. mars!