Det man bør starte med er å anerkjenne jobben som blir gjort på sykehjem – omsorgshjem eller i hjemmet til de som bor hjemme.

Det bør også stilles krav til norskkunnskapen til de som arbeider for våre eldre.

Vil virkelig anbefale politikerne å stikke innom et sykehjem – omsorgshjem eller i hjemmet til de som bor hjemme utenom valgkampen for å se og høre på hva virkeligheten er.

Det skrives og snakkes mye om sykehjem kontra det å bo hjemme lengst mulig. Det er vel og bra – men sjeldent er det noen som nevner de pårørende. For å ha et godt liv lengst mulig er det viktig å få bo hjemme. Men da må en også tenke på de pårørende, ofte en ektefelle som er på vakt 24/7, eller barn og unge. De må få noen pusterom, avlastning, og det er ikke lett i Ålesund kommune i dag! Det er også mange syke eldre som bor alene, eller som har ektefeller som er utslitt eller syk, de pasientene trenger absolutt plass på pleiehjem. Ikke alle kan, eller bør bo hjemme! Vi trenger flere senger – ikke færre! Vi trenger også flere senger til avlastning.

Som pårørende så kjenner vi virkelig på dette hele året både dag og natt, og om ikke en får hjelp så er faren virkelig stor for at det blir to pasienter istedenfor en.

Ålesund kommune må ut ifra hver enkelt brukers pleiebehov kunne tilby et fleksibelt tilbud. Det vil si både omsorgsboliger og sjukeheimsplasser. Mange vet ofte ikke forskjell på sjukeheim eller bokollektiv. Sjukehjem er tiltenkt sterkt pleietrengende personer med behov for heldøgnspleie og omsorg. Hvilket innebærer at det er nødvendig med bemanning til stede hele døgnet, mens omsorgs- og bokollektiv i utgangspunktet er ment for personer med mindre pleiebehov.

Vi må også styrke bemanningen i alle ledd, inkludert hjemmetjenesten for å skape en trygg og god arbeidsplass slik at de ansatte får en god hverdag.