Men så kom kontrabeskjeden dagen etter fra John Hauger, leder for plan- og trafikkseksjonen i Møre og Romsdal fylke. Han er velkjent med utfordringene vi fastboende har her i forhold til den voldsomme økende trafikkmengden, farten og følgene av det. At det ikke har gått liv på denne strekningen er helt utrolig og skyldes bare XXL-griseflaks! Det er ikke bare at foreldrene ikke tør lenger å sende sine barn gående eller syklende langs vegen. Hundefolk kvier seg også å bruke vegen som luftetur, den eneste mulighet for at våre firebeinte får litt trim de også.

Det samme gjelder folk som ønsker seg en tur for å holde helsa i sjakk eller de vil gjerne besøke venner, familie eller naboen. På en luftetur med hunden i september i fjor ble jeg nesten meid ned – eller påkjørt, i en sving. En varebil passerte i en avstand på maks 10 cm! Ja, da blir du ikke bare skremt, men også forbanna. Men det er ikke den eneste episoden som jeg fikk oppleve, lista er lang og innholdsrik. Like lister finnes hos andre fastboende her og. Myndighetene og politikken har så mange gode planer og målsettingene når det gjelder trafikksikkerhet, miljø og helse, men de når ikke innbyggerne.

John Hauger forteller at det er for lite trafikkskadde eller drepte her og at en slik fotoboks har større behov på andre plasser. I antitetisk tolkning betyr dette at det må produseres trafikkdrepte og eller skadde før en slik fotoboks kan installeres her. Regjeringens nullvisjon for drepte og hardt skadde forteller jo det stikk motsatte. Forebygging må være løsningen fordi den er betydelig rimeligere i form av penger, lidelse og sorg for de involverte! John Hauger har vært på befaring hos meg i september 2021 og våget heller ikke å bevege seg langs vegen da jeg ville vise han de diverse faresonene. Han selv har erkjent det farepotensialet som ligger bak sin avgjørelse og da kan vi fastboende forvente at det samme gjelder for oss også!

La oss gå for en god og rimelig løsning, nemlig forebygging. En fotoboks er forebygging.