Til Fagforbundet. I dag er jeg lei meg. Lei meg fordi mamma og pappa igjen krangler om hvem som skal ta seg fri fra jobb. De krangler også mye om penger. Jeg forstår ikke helt hva som skjer, men jeg ser at mamma er veldig lei seg, og pappa er litt redd for noe. Vi har det ikke noe kjekt sammen når jeg er hjemme heller. Jeg må se mye på YouTube, fordi mamma og pappa sier at de er slitne. Jeg savner vennene mine. Hilsen «Stine 5 år».

Hei Delta. Nå har jeg gått på barnehagen i 3 år. Jeg har ikke syns det har vært så lett å få venner. Jeg synes det er vanskelig å snakke med andre, og de andre barna snakker veldig mye. Jeg har vært litt redd for å synge høyt i sangstundene våre på barnehagen, selv om jeg elsker å synge. Jeg synes det er vanskelig å leike med de andre barna, for jeg blir litt redd. Når jeg begynte på ny avdeling i høst så sier de voksne til mamma og pappa at alt har blitt så mye bedre. Jeg har fått mange venner, og for noen uker siden sang jeg min første sang høyt fremfor de andre. Jeg har leiket masse med «mor, far og barn», og jeg gleder meg til barnehagen hver dag. Jeg har vært så glad. Men nå er jeg lei meg igjen. For nå savner jeg leiken, sangen og vennene mine i barnehagen. Jeg er redd for at alt jeg endelig har blitt modig på skal forsvinne om jeg ikke får begynne på igjen snart. Hilsen «Lise 4 år».

Hei Private Barnehagers Landsforbund. Jeg er en gutt som kanskje ikke er som alle andre. Jeg føler meg ikke annerledes. Men jeg vet at pappa, mamma og de voksne i barnehagen har samarbeidet mye for at jeg skal ha gode rutiner i hverdagen. Fordi de sier det er det beste for meg når jeg vet hva som skal skje. Nå har jeg ikke det. Ingenting er som før. Ikke dagene, ikke maten, ikke de voksne på barnehagen, inne rutinene på barnehagen, ikke jobben til mamma og pappa. Nå er jeg stresset, jeg er lei meg, jeg er sint. Jeg har det ikke godt i hjertet mitt. Vær så snill å hjelp meg nå. Hilsen «Kasper 5 år»

Til Utdanningsforbundet. Jeg har akkurat begynt i barnehagen. Heilt til nå har jeg vært i mamma og pappa sine armer hele tiden. Jeg har fått melk med mamma, men nå må jeg drikke fra flaske. Det er ikke det samme. Men det går bra, for jeg har det bra i barnehagen, og jeg har endelig funnet ut at barnehagen ikke er en skummel plass allikevel. Jeg har funnet mine rutiner, og mine trygge voksne. Nå er jeg litt redd og lei meg, fordi det mest er voksne som jeg ikke har sett før. De voksne som jeg har blitt så glade i de står utenfor barnehagen og sier hei til meg når jeg kommer. Men de får ikke bli med inn. Hvorfor det? «Linus 1 år».

Vi savner at vi kan lære noe i barnehagen. Vi savner å gå tur i skogen, Vi savner å lage mat ute, vi savner samlingene våre! Men mest av alt så savner vi de voksne som vi er så glade i. De voksne som vi føler oss trygge på, og som kjenner oss veldig godt.

I barnehagen lærer de voksne oss at om noen er uenige, så må vi barna snakke sammen. Skal ikke de voksne gjøre det samme? Dette synes vi er veldig tullete. Med vennlig hilsen alle barna i landet som er direkte rammet av streiken. En ekstra hilsen fra barna på Blindheim barnehage i Ålesund.

Tenk på alle barna som har det bedre i barnehagen enn hjemme. Det er mange.