Kloke og ytterst kunnskapsrike professor i helseøkonomi, Jon Magnussen, har ledet utvalget og lagt fram NOU-en «Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse».

En strålende tittel og innhold som viser retning.

Jeg har helt fra jeg som saksordfører i Stortinget for «Lov om helseforetak», og etter igangsettingen av loven, arbeidet med og gitt konkrete innspill til nødvendige korreksjoner ut fra svakheter i loven og ikke minst i praktisering av loven.

Det er grunn til å merke seg at utvalget sier at de er usikre på om kritikken mot driften av sykehusene skyldes styringsmodellen, eller om det ville vært slik også med en annen finansierings- og styringsmodell. De sier også at sammenlignet med andre land på kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet kommer Norge greit ut.

Gode forslag og anbefalinger

Jeg er svært enig i de hovedpunktene til forandring og forbedring.

  • Gå bort fra den såkalte innsatsstyrte finansieringa (ISF) og over til at sykehusene får ei ramme som de selv styrer etter, og behandler pasientene etter behov og medisinske indikasjoner uten å skulle skjele til hva som «lønner seg» for sykehuset. Det betyr noe forenklet sagt: Bort med taksameter og over på forsvarlig faglig vurdering og full tillit til personalets og sykehusenes pasienthåndtering.

  • God samhandling med kommunene om pasientene ved at dette skal finansieres med «øremerkede» midler til formålet. Dette er et svært viktig grep også for pasientene.

  • Mangel på demokratiske styring av sykehusene rettes noe opp ved at kommunene og fylkeskommunene skal høres på og ha innflytelse på beslutningene i sykehusstyrene. (Noe lignende foreslo jeg allerede da vi behandlet loven i Stortinget, men jeg og Ap ble nedstemt)

  • Kraftig nedskalering av de regionale helseforetakenes overstyring av sykehusene ved at de lokale sykehusstyrene får langt mer beslutningsmyndighet og ansvar. Åpenbart riktig.

  • Utvalget har gode forslag på bedre finansiering av investering og bygg.

Men: Jeg synes lite om at utvalget ikke har foreslått skille midler til bygg, investering og drift. Vi ser altfor mange eksempler på at investeringer får konsekvenser for drifta, det vil i praksis si nedskjæring på pasienttilbudet og pasientbehandlinga.

Alt i alt et nødvendig og spennende reformarbeid.