Ny opplæringslov ligger nå til behandling i Stortinget. Lovforslaget inneholder en rekke endringsforslag. Til tross for motstand i høringen fra både LO og NHO vil Kunnskapsdepartementet endre organiseringen av opplæringskontora. Endringen innebærer å regulære opplæringskontora til å være samarbeidsorgan for lærebedriftene i stedet for lærebedrifter som i dag.

Opplæringskontora vil, dersom lovendringen blir vedtatt, ikke lenger få lærlingtilskudd. De må da finansiere driften gjennom å selge sine tjenester til bedriftene. Med andre ord blir pengestrømmen snudd slik at tilskuddet betales først til bedriftene og deretter eventuelt opplæringskontora.

Vi må ta i betraktning at fylket vårt har en særegen næringsstruktur. Ifølge NHO har 61 % av bedriftene i Møre og Romsdal under 10 medarbeidere, kun 3 % har over 100! Det er en betydelig risiko for at mange små og mellomstore bedrifter ikke ønsker eller er i stand til å påta seg ansvaret for lærlingene selv. Dette kan bety færre læreplasser og dermed få læringsarenaer for tradisjonelle håndverksfag som ofte ligger i de mindre bedriftene. Det kan i verste fall føre til at både viktig fagkompetanse og tradisjoner går tapt.

Slik jeg kjenner opplæringskontora har de en viktig rolle som formidler av læreplasser. De er i tillegg pådrivere for å skaffe viktige nye plasser innenfor sine nettverk og de knytter bedriftene til det offentlige utdanningssystemet. Opplæringskontora bidrar til å skape gode modeller for både organisering og kvalitetssikring av opplæringen.

I nytt lovforslag er ikke opplæringskontora part i lærekontrakt. De har dermed ikke mandat til å kvalitetssikre opplæringa ute i bedriftene. I dag følger opplæringskontora opp at kompetansemålene blir oppfylt, og de kan også kreve at lærlinger blir overført til en annen bedrift.