Fylkesleder Ina Enoksen i Utdanningsforbundet sier i en artikkel i Sunnmørsposten at foreldrene til elever i de videregående skolene i fylket, burde reagere på kuttene som foreligger.
Her bør det påpekes at de aller fleste foreldrene ikke har noen forutsetninger til å få med seg hva som foregår administrativt i de videregående skolene.
Lærerne forstår elevenes bekymringer
Foreldre flest vil regne med at skolene legger alt til rette for den beste læringen. Når man har et barn i barneskolen, er det normalt å spørre barnet om hvordan dagen har vært og man følger med på ukeplaner, hjelper kanskje med lekser og har god kontroll. Når barnet etter hvert kommer på ungdomsskolen, begynner en del foreldre å miste kontrollen over hva som foregår på skolen. Hvis man som foreldre spør ungdommen om hvordan dagen har vært, så vil en hel del foreldre oppleve at de får et kort svar.
På videregående skole mister man enda mer kontrollen over hva som foregår og man har lett for å tro at alt er i skjønneste orden.
Ungdommen velger en videregående skole med den tro at de får den beste læringen uansett om det er allmenn eller yrkesfaglig skole. Skolene har dyktige og kompetente lærere som brenner for yrket sitt. For mange er det en fare for at dette er på vei til å bli slukket nå.
Budsjett: Åpner for kutt i videregående skole – rører ikke ferjeprisen
Rektorene ved de videregående skolene har i de seneste årene vært rammet av merforbruk og underskudd på budsjettet. Lærerplanene blir støtt og stadig lagt om fra nasjonalt hold, og de må forholde seg til et samfunn i endring.
Som foreldre vet vi svært lite om hva som foregår administrativ og budsjettmessig. Hvis vi spør ungdommene våre, så skal det veldig mye til før de forteller om sammensatte klasser, for dårlige læringsplattformer og mangel på vikarer.
Det har vært en betydelig lønnsøkning i samfunnet og det har medført lønnskostnader i skolen. Samtidig har skolebudsjettene blitt redusert med flere millioner. Største posten av budsjettet går til lønninger. Når fylkestinget kommer med et lavere budsjett enn de forhenværende årene, så virker det uforståelig hvordan man skal få en skole til å gå rundt innenfor de lovpålagte rammene.
Hvis skolene skal prøve å kutte, så blir det fort vikartimer som tas bort. Dette går ut over elevene. Det vil alltid være en del elever som er lærenemme og klarer seg med lærematerialet de har fått utdelt.
Men en god del elever lærer best med en lærer til stede. Disse elevene vil ha mye større problemer med å tilegne seg lærestoffet på egen hånd. Det er disse elevene som fort kan miste interessen for skolen og det ender opp med at de slutter på skolen. Har vi råd til dette?
En varslet økonomisk krise i videregående skoler i Møre og Romsdal
Det ble nevnt at man ønsket at foreldrene skal reagere på kuttene som er lagt fram. Det er først etter noen år med forsømt skole at foreldrene reagerer og da er skaden allerede skjedd. Vi kan ikke bebreide foreldrene for ikke å vite om dette forfallet, da det ikke kommer fram i lyset før at det begynner å brenne.
Man får håpe på at fylkestinget er sitt ansvar bevisst når det gjelder å legge fram et budsjett som er i samsvar med de faktiske utgiftene til å drive de videregående skolene.
Alle elever må ha en reell mulighet til å fullføre videregående skole.