Det er smartere å oppgradere til flere mindre kloakkrenseanlegg i Ålesund og Sula, enn å samle all kloakken i et fellesanlegg. Fleksibiliteten blir langt bedre med flere anlegg, og man kan velge ut og forbedre de mest problematiske områdene først.
70 prosent rensing av kloakken er antatt nivå. Ved driftsstans går kloakken urenset i havet, og da bestemmer varigheten av stansen omfanget av urenset utslipp. Omfanget påvirkes også av om utslippet omfatter all kloakk, eller kun fra et mindre anlegg. Varsellampene bør blinke.
Å skifte ut dagens rørsystem i en samlet operasjon tar mange år – kanskje tiår. Effekten kommer først når alt er koblet sammen. Med flere anlegg kan effekt oppnås etterhvert som de mindre anleggene blir oppgradert.
Krisemøte etter kloakksjokk
Foruten kostnader, fleksibilitet og skadeomfang ved utslipp er lokaliseringen politikerne har valgt ubegripelig. Avtalen mellom Sula og Ålesund «krever» Sula som lokalisering. Det østligste området på Sula velges. Kvasnes – der strømmen går i alle retninger, i stedet for utenfor fjordterskelen mot havstrømmen.
Hørt om den bortkomne sauen som ble funnet i Vegsundvågen? Den var ikke var kortreist. Ferden er udiskutabel ettersom sauen var merket, og var i «god stand». En bonde langt inne i Hjørundfjorden var sauens eier. Sauen hadde trolig blitt tatt av elva, og slik havnet i sjøen ved Øye.
Historien om sauen setter søkelyset på et annet særdeles viktig punkt knyttet til diskusjonene om å samle kloakken på Kvasnes – strømforhold! Dersom strømmen alltid går vestover – hvordan kunne sauen havne i Vegsundvågen?
«Den bortkomne sauen» – Om forskningsrapporter og sau på ville (vann-) veier
Mellom Kvasneset og Flisneset er det som et basseng mot Vegsundet i vestre del – derfra langs Vegsundstranda til Vegsundvågen hvor sauen ble funnet, runder Sveneset inn til Ramsvika, Ole-vika og videre sørover mot Flisneset, hvor fyret er.
Sauens siste ferd – faktisk post mortem, forsterker i stort monn skepsisen til styringsgruppa for prosjektet sitt utsagn om at strømmen alltid går mot vest – ut mot havet.
Flo og fjære er viktige faktorer knyttet til strøm. Et annet moment er at Storfjorden (hovedfjorden) i utslippsområdet går øst-vest, mens den trangere Hjørundfjorden går nord – sør, som en «strømkrig» i et «fjordkryss».
I beste fall blir rensingen 70 prosent. Ved driftsstans går kloakken urenset i fjorden. De truende konsekvensene ved det omtalte bassenget og tilstøtende områder har skapt stort engasjement. Hvilke krefter som strøm er sterkest når fjorder møtes, og hvem blir ansvarlig for konsekvensene?