Strømprisene har de siste årene vært ustabile og tidvis helt ugjenkjennelige for oss nordmenn. Samtidig som lommebøkene rundt om i landet blir tynnere grunnet inflasjon og renteøkninger; har og strømmen blitt dyrere over natten. Resultatet har ført til negative ringvirkninger og omkostninger for norsk næringsliv og privatøkonomi.
Myten om at dette kun er grunnet krigen i Ukraina, stemmer ikke. Den brutale sannheten er at det bunner i ført politikk fra staten og kraftselskapene, i tillegg til europa-politikken som blir ført.
Ja, krig har hatt en effekt, men kraftunderskuddet i Europa var ventet da Tyskland begynte å gravlegge sin kraftproduksjon. Det at norske interesser ble sidestilt for høyere vannverdi, som også bidro til markante skift i norsk strømpris var og er problematisk.
Kraftkablene til utlandet gir oss fordeler når vi kan hente inn billigere kraft. Problemet er at det i det store og hele er andre vegen. Prissmitten er en realitet, og fremfor å kreve høgere avgifter eller at Europa skal bære en større andel av kostnaden ved vår eksportering, går styringsapparatet på akkord med energiloven og norske interesser.
Den nylig offentliggjorte NOU-en angående Norge og EØS viser at vi har et større handlingsrom enn hva vi bruker; mellom annet når det kommer til energipolitikk og forhandlinger med EU. Det hjelper likevel lite at vi har et handlingsrom, når det ikke brukes til å vinne fram.
Det er ingen hemmelighet at energibehovet i Norge og Europa kommer til å øke. Det vil kreve ny kraftutvinning, og nettopp derfor vil KrF bygge ut kjernekraft, samt utbedre de eksisterende vannkraftverkene. Ikke bare er det effektivt, men det vil og gange Norges land best.
Samarbeid med Europa må også gagne vårt næringsliv, vår industri og vår natur når det kommer til energi og omstilling. Her kan ikke AS Norge sine interesser undergraves, eller gå på bekostning av energileveransene til sørligere strøk. Det må bli gjort endringer for hvordan Norge velger og eksportere strøm. Det norske forsyningsbehovet må først og fremst sikres. Næringslivet og lokalsamfunnene skal ikke ta støyten av at Europa ikke klarer, eller ikke vil omstille seg.
Når kullkraftverkene i Europa er i full drift, samtidig som vi produserer grønn energi, kan vi med rette kreve at de tar en større del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kraftleveransen. Norge vil kunne ha et komparativt fortrinn dersom vi klarer å legge til rette for kjernekraft og grønn energi som ikke bare leverer på effektivitet og kWh, men som og tar hensyn til norsk natur og norsk helse.
Ikke nok med det, når vi snakker økonomisk vinning burde Norge vurdere hvorvidt en skulle solgt strømmen i norske kroner fremfor euro. Ikke bare ville det styrket norsk økonomi og valuta, men og våre framtidsutsikter.
Vi kan ikke ha det slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene blir skjøvet over på norske forbrukere og virksomheter. Kostnaden skal ikke bare ligge på våre skuldre.