Om vi ser litt tilbake i historien om hva som har skjedd de siste 20–30 årene på Hessaøya: barneskolen i Skarbøvika ble nedlagt, det er bygget Skarbøvik sykehjem, ei kirke delvis finansiert av innsamlede midler, mens sykehjemmet blir finansiert av beboerne som bor på hjemmet.
Det bor anslagsvis ca. 10.000 personer på Hessøya, her er også noen større bedrifter som da skatter i dag til Ålesund kommune i dag.
Tydelig melding frå politikarane: – Heilt uaktuelt å utsette Hessa
Om ikke de to prosjektene blir realisert slik det er blitt lovet, så ser jeg ikke noen fremtid for Hessøya og da er neste at Hessøya blir egen kommune.
Jeg satt som leder i FAU ved Skarbøvik barneskole når nedleggingsspøkelset innhentet skolen og jeg vil fortelle ei lita historie fra denne tiden. Det ble gjort en avtale med daværende kirke- og undervisningsminister Trond Giske skulle besøke skolen.
På markene rundt skolen var det sikkert 1 meter høyt gress og ellers så skolebygget ikke særlig tiltalende. Kl. 08 den dagen Giske skulle komme på besøk, så kommer der folk fra kommunen, den ene gjengen begynte å slå markene og den andre gjengen rev av bordkledningen på den veggen som vendte mot gata og parkeringsplassen å satt opp ny bordkledning på denne veggen.
Burde ikke jobben til kommunen være å utjevne forskjeller og ulikheter?
Hvem som hadde beordret de to lagene til å slå gresset og legge på ny vegg, vet jeg ikke. Men møtet ble avholdt på lærerrommet og noe av det første jeg sa til Trond Giske var om det som hadde skjedd tidligere på dagen. Han ble veldig forundret over dette, og sa at dette var nok for å «døyve sin egen samvittighet p.g.a. dårlig vedlikehold over lang tid».
Det er mange kommuner i Norge som har under 10.000 innbyggere og som greier seg bra.
Om Hessøya skulle bli egen kommune, så skulle skatteinntektene både fra private og bedriftene på øya gjøre det at vi får det mye bedre enn det som er tilfelle i dag.