1. februar er høringsfristen for forslag om endringer i barnehageloven med høringsfrist. Selve forslaget går ut på at kommunene skal ha styringsrett over alle landets barnehager. Dette kan i praksis bety at kommunen kan styre åpningstidene som de vil, tilbud/kvalitet på måltidene og aktiviteter til barna. De kan også kutte plasser på enkelte private barnehager etter behov. Kjenner vi kommunene rett, så blir det nok kutting. Dette vil trolig begrense hver enkelt barnehages spillerom til å etterleve rammeplanene sine.

Det som virker glemt, er suksessen med barnehageforliket. Offentlig og privat samarbeid har vært helt nødvendig for at barnehagedekningen i landet har vært tilstrekkelig de siste 20 årene.

Dette er en veldig kompleks diskusjon. Men slik jeg oppfatter essensen, så er dette enda en måte for stat og kommune til å skulle styre familiens valgfrihet. Valgfriheten forsvinner i form av at vi ikke vil kunne velge barnehage for barna våre i like stor grad som vi kan i dag. Alle barn er forskjellige, og de har da forskjellige behov. Noen vil ha store barnehager, andre behøver mindre barnehager. Noen ønsker naturbarnehage og andre ønsker by-barnehage, gårdsbarnehage eller idrett-barnehage.

Familiene går atter en gang fra et foreldrevalg til et politikervalg. Det minner meg vondt på tredelingen av permisjonen for noen år tilbake – som også fratok hver familie muligheten til å ta det beste valget for sin familie.

En liten digresjon: Vi har et stort behov for barnehagelærere i Norge. Søkertallene på denne utdannelsen, har på lik linje med de andre lærerutdanningene, hatt et stort fall i antall førstegangssøkende de siste årene. Det er en av de viktigste jobbene i samfunnet vårt, men det er også en av de mest krevende jobbene. Valgfriheten vil ved denne lovendringen sannsynligvis forsvinne for de ansatte i denne sektoren også, innen få år.

Regjeringens tanke bak dette er likebehandling av barn og muligens en styrt avvikling av det private tilbudet i denne sektoren. Alle barn skal ha like muligheter og likt tilbud, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Det er jeg helt enig i. Men ved dette forslaget risikeres kvaliteten og mangfoldet i barnehagene. Hvorfor sikter regjeringen ikke oppover når det gjelder omsorgstilbudet til barna våre?

Kommunesektoren står så vidt på beina de aller fleste steder i landet vårt. De offentlige tilbudene til barn, ungdom og eldre svekkes år for år. Staten er avhengig av å leie inn private tjenester på anbud for å få unna ventelister i sykehusene. Det er en klar indikasjon på at vi har behov for et samarbeid mellom sektorene generelt. Trolig blir dette bare enda en oppgave som kommer til å kreve mer kapasitet på et administrativt plan, av et allerede knestående rådhus.

Vi er så heldige å bo i et lite land, hvor vi har mulighet til å påvirke om vi legger ned en liten innsats. Jeg har i dag sendt inn mitt første høringssvar, og det håper jeg at flere også vil gjøre. Det var lettere enn man skulle trodd.

Dette er vårt liv, våre barn. Vi skal selv kunne få bestemme hva som er best for oss.