Norsk fiskerinæring er en suksesshistorie. Næringen har omstilt seg fra overkapasitet og lav lønnsomhet til å bli en attraktiv næring. Produktene er sunne og svært klimavennlige. Verdiskapingen er betydelig.

Fiskerinæringen har alltid hatt en sterk posisjon i Midt-Norge og på Vestlandet. 63 % av den havgående fiskeflåten kommer herfra, og drøyt 47 % av landets heltidsfiskere bor her. Haugesund, Bergen og Ålesund er alle grunnlagt med bakgrunn i fiskeri. Den marine og maritime verdikjeden er godt representert, med et kjøperkorps som foredler fangster fra norske og utenlandske fartøy, en betydelig havbruksnæring, i tillegg til verftsindustri og et stort antall utstyrsleverandører. Disse verdiskapende miljøene som er utviklet av dyktige og innovative aktører, driver kapitalkrevende virksomhet. Formuesbeskatning av arbeidende kapital og grunnrentebeskatning på havbruk svekker lønnsomheten og fornyingsevnen, og flytter ressurser fra kysten og distriktene.

Fiskerinæringens posisjon på Vestlandet og ringvirkningene aktiviteten skaper må ikke tas for gitt. Fiskefartøyene fra Sør-Norge står for en mindre andel av landingene enn tidligere, og andelen fangst som landes i Sør-Norge er redusert. Dyktige nordnorske politikere har fått gjennomslag for å prioritere Nord-Norge i fiskeripolitikken. Politikerne på Vestlandet synes å ha glemt historien, og næringens viktige rolle på Vestlandet.

Fiskeriforvaltningens rolle og tilstedeværelse på Vestlandet svekkes. Deler av Fiskeridirektoratets toppledelse flyttes fra Bergen til Tromsø og Bodø, og det er varslet at nye stillinger skal etableres i distriktene eller nordnorske byer. Andelen offentlige arbeidsplasser er høyere i nord enn på Vestlandet. Vi er bekymret for at dette vil svekke et erfarent og kompetent fagmiljø i Bergen, og føre til dårligere servicenivå for fiskerinæringen. Dette er verken god fiskeripolitikk eller distriktspolitikk.

De politiske rammevilkårene for fiskerinæringen har vært gjenstand for utredning i mange år. Snart får Stortinget en ny kvotemelding til behandling. Hva kvotemeldingen vil inneholde er fortsatt ikke kjent, men den vil skape debatt. Vi har behov for politikere som taler hele fiskeflåtens sak; som forstår at stabilitet i kvotepolitikken har betydd alt for utviklingen i næringen, som ser verdien av like muligheter for alle aktører langs kysten, og som ønsker at næringen fortsatt skal skape aktivitet og verdier i hele Kyst-Norge. Budskapet er enkelt å forstå og rimelig å kreve, men vi savner klare stemmer fra Vestlandet som står opp for dette

Vestlandspolitikerne må våkne, hvis ikke sakker vi ytterligere akterut. Fiskerinæringen er en viktig del av fremtiden også for Vestlandet.