Det er ikke tallet på jerv i seg selv, men tallet på drepte lam og sau og belastningen på beitenæringen som skaper et økt konfliktnivå. Til tross for ulike tiltak som hyppig tilsyn, GPS-merking, gjeting med hund og tidlig nedsanking, er tapstallene store.

Det ligger også en liten forskyvning av virkeligheten i å henge dette på enkeltbønder eller enkeltbygder slik Folden gjør i sitt innlegg. Den som tok seg tid til f.eks. å høre hele reportasjen på NRK Nyhetsmorgen onsdag 18/10, vet at denne situasjonen ikke gjelder enkeltbønder, men mange sauebønder både i Fjord og Rauma kommuner.

Dette handler heller ikke bare om sauebønder eller forvaltning av rovdyra, som det også skal finnes plass til, men om rammevilkår for landbruket i vårt distrikt. Dermed har det konsekvenser for mange andre politikk- og samfunnsområder som blant andre distriktspolitikk, bærekraft og selvforsyning.

Selvfølgelig skal vi ha en ansvarlig forvaltning også av rovdyra våre, men dagens oppdeling og inndeling av forvaltningsområder er blant de tingene en må se nærmere på. Alt henger sammen med alt, og når konsekvensene for beitenæringen har endret seg, må vi også se nærmere på helheten. Som statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet sa i reportasjen på NRK; både nasjonalt og i Midt-Norge er jervebestanden større enn bestandsmålene. Vår mening er at bevaring av de store rovdyra er et nasjonalt ansvar. Dermed er det også naturlig å se på forvaltningen under ett.