Det jeg tenker er jo at tidligere Fjord1-eier Per Sævik i dette spørsmålet tenkte som sunnmøringer flest, at her er det penger å tjene på salget. Det man ser i dag er at det snart ikke er en norsk eier av selskaper igjen i Norge og dette er uheldig.

Det kommer nok til å bli enda trangere tider fremover, priser stiger til nye høyder og inntekter til de som skal «delfinansiere» galskapen har neppe nok til saltet i grøten, og dette bryr man seg katten om.

Skylden legger de over på hvermannsen som vil slite enda mer, vent og se. I NRK TV 5. november var en fra Ørsta intervjuet. Under sendingen fremkommer det noen myter om «sunnmøringen» og hvor høye tanker han har om seg selv.

Man sa jo direkte at sunnmøringen har høyere lønns-interesser enn andre i resten av landet, for den som tenkte litt i etterkant.

Er det da rart at man på folkemunne sier at sunnmøringer ikke kan svømme, siden de kaver til seg – ikke fra seg …

At ferjer forsvinner litt etter litt, det ser man og det er nok en av årsakene til salget.

Selger man ferjer stykkevis, så er der nok noen som ser at noen steder kunne akkurat den ferja ha noe for seg. Så til de som eier disse: det er jo mulig å få til samband der det før ikke var noen? I Nord – Norge for eksempel, over Vestfjorden som helårsferje med servering ombord hvor reisende kunne servere både mat og drikke på reisen over fjorden.

Men så må man ha teft til å se mulighetene der oppe da. Trenger man å være sunnmøring for å få noe til andre steder enn her hjemme på vestlandskysten? Langt ifra, mulighetene er jo der, tenk på tungtrafikken som da slapp å kjøre enda flere mil enn nødvendig om man hadde tilgang til en ferje over Vestfjorden enn at man må kjøre Lofast i dag?

Det går an å tenke litt rasjonelt for Nord-Norge også selv om man er sunnmøring.