Norges innsats innen global helse, primært gjennom Utenriksdepartementet, får som regel gode skussmål både internasjonalt og nasjonalt. Politikken styres etter FNs bærekraftsmål, der et hovedprinsipp er at «ingen skal utelates».

Vi i Leger Uten Grenser behandler samtidig mange pasienter som Norge og en rekke andre land utelater: de som har fått noma.

Denne sykdommen er så neglisjert at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke engang har den på sin liste over neglisjerte tropiske sykdommer. Den er også så neglisjert at det er 25 år siden forrige gang WHO anslo hvor mange mennesker som rammes av den. Da var tallet 140.000 mennesker per år.

Samtidig er den så dødelig at 90 prosent av de som ikke får behandling dør innen to uker.

En person som får noma opplever først en betennelse og blødning i tannkjøttet, og deretter sprer sykdommen seg og spiser opp hudvev og bein i ansiktet. Infeksjonen ødelegger fort kjeven, leppene, kinnene, nesen eller øynene, avhengig av hvor infeksjonen startet.

De som overlever den smertefulle sykdommen har ofte store misdannelser som kan gjøre det vanskelig å spise, snakke, se eller puste. Mange opplever i tillegg stigma og sliter psykisk i ettertid.

De aller fleste som rammes er barn under syv år som bor i Afrika og Asia, i fattige og isolerte områder hvor det nesten ikke finnes helsehjelp og tannhelsetjenester.

Norge har valgt å ikke slutte seg til gruppen av 32 land som jobber for at sykdommen skal bli inkludert på WHOs liste. Å bli inkludert vil bety økt oppmerksomhet og prioritering, og det vil kunne bety at arbeidet med å forebygge og behandle sykdommen trappes opp. Til slutt kan sykdommen utryddes.

Å vite dette – at noma kan forebygges, behandles og etter hvert utryddes, men at den samtidig er mer neglisjert enn noen annen neglisjert sykdom – er fullstendig uforståelig.

Som nyvalgt president i Leger Uten Grenser har jeg derfor én oppfordring til deg som leser: Signer underskriftskampanjen vår og bli med og krev at Norge legger press på WHO, slik at noma inkluderes på listen over neglisjerte tropiske sykdommer. Slik kan vi sammen redde flere liv.