Vi viser til vårt debattinnlegg i VG av 13. februar 2024 der vi beskrev tillitskrisen i Helse Midt-Norge og uttrykte mistillit til ledelsen i Helse Midt-Norge i forbindelse med innføring av Helseplattformen.

Medieoppslag omhandlende Helseplattformen har vært tallrike. Den middels engasjerte og informerte leser kan få inntrykk av at det dreier seg om en litt opphetet debatt mellom to likeverdige parter som har noenlunde like vektige argumenter. Sannheten er imidlertid en helt annen.

På den ene siden har vi helsearbeidere som er oppriktig bekymret for kvaliteten i helsetjenesten i regionen som følge av Helseplattformen. Disse helsearbeiderne har støtte i eksterne rapporter og tallrike tilsyn fra nesten samtlige tilsynsmyndigheter: Statens helsetilsyn, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen og Datatilsynet.

På den andre siden har vi ledelsen i Helse Midt-Norge med Stig Slørdahl i spissen, ledelsen i Helseplattformen, samt diverse aktører i kommunene, som helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune Wenche Dehli. Denne siste gruppen har ingen store rapporter eller tilsyn som underbygger deres syn om Helseplattformens fortreffelighet, tvert imot er argumentene som framføres til fordel for Helseplattformen ganske tynne.

Helse Midt-Norge har for eksempel på sin hjemmeside en «gladsak» fra en spørreundersøkelse i Ålesund kommune med 3500 ansatte der det hevdes at de ansatte sparer tid på å etterspørre helseinformasjon etter innføring av Helseplattformen. De unnlater imidlertid å nevne at det i hovedsak var legene som sparte tid, at det kun var 5 leger som svarte på undersøkelsen, at svarprosenten var 17 og at det totalt sett var klart økt tidsbruk hvis en så på alle som hadde svart.

En annen mediesak fra de siste ukene omhandler ambulansearbeidere i Trondheim kommune som siteres på at de har en mye lettere hverdag etter innføring av Helseplattformen. Sannheten er imidlertid at disse ambulansearbeiderne ikke bruker Helseplattformen som sådan, men kun har lesetilgang til Helseplattformen via en link.

En slik lesetilgang kunne også vært gitt til tidligere systemer hvis ledelsen hadde ønsket det. Når dette er de beste argumentene som framkommer, tross profesjonelle aktører i egne kommunikasjonsavdelinger, taler det for seg selv.

Vi har tidligere spurt hvor langt ledelsen i Helse Midt-Norge er villig til å gå før de vurderer en plan B. Vi har bedt helseministeren gripe inn. Ingen ting skjer. Det er en svært krevende situasjon vi som helsearbeidere har blitt satt i, men vi gir oss ikke.

Vi har kun en agenda: Vi ønsker en best mulig offentlig helsetjeneste i Midt-Norge. Vi har ingen økonomiske eller personlige interesser. Vi har verken kommunikasjonsdirektører eller PR-budsjett. Men vi har et stort engasjement for pasientene og befolkningen i Midt-Norge. I tillegg har vi støtte fra eksterne rapporter og tallrike tilsynsmyndigheter. Likevel overkjøres vi.

Pasientene og befolkningen i Midt-Norge trenger at noen med makt og fornuft tar ansvar – før det er for sent.

På vegne av Regionalt legenettverk for en forsvarlig helsetjeneste.

Berit Jensen Grandaunet, overlege St. Olavs hospital Kristin Helset, overlege St. Olavs hospital Jonas Nesser, overlege Namsos sykehus Erik Ostnes, overlege Volda sykehus Magne Martin Røkkum, overlege Volda sykehus Lars Gunnar Angvik, overlege Molde sykehus Eva Rice, overlege Ålesund sykehus Anne Ulstein Guldal, overlege Ålesund sykehus Mie Cappelen Skovholt, overlege St. Olavs hospital Torstein Sakshaug, fastlege Trondheim Realf Ording Helgesen, fastlege Malvik Christian Myrstad, overlege Levanger sykehus Lina Rossland, overlege Molde sykehus Trond Nordseth, overlege St. Olavs hospital Håvard Christian Hagen, overlege Namsos sykehus Fredrik Selvarasa, overlege Namsos sykehus Ralph Herter, overlege Kristiansund sykehus Ingunn Syltesæter Krakeli, overlege Kristiansund sykehus