Ingrid Gjessing Linhave som programleder, og med den entusiastiske og dyktige dirigenten, Kim Wigaard – ble serien en gedigen suksess.

Suksess har det også blitt i Ålesund, og etter 8–9 tirsdagskvelder har det hver gang bikket 20 kormedlemmer på øvingene i Kirkens Bymisjon sine lune lokaler. Smilene er også lune når vi ser oss om blant korister, dirigenten med så stort engasjement, pianisten, nevnte ildsjeler, andre frivillige og vi som sørger for at kormedlemmene kommer seg til og fra.

Når vi kjører hjem – søster og bror – så smiler hun fortsatt. Vigdis har sunget i ulike kor i flere 10-år, og det er tydelig at heller ikke de andre sangglade er nybegynnere.

Plateinnspilling blir det neppe, men det er gøy å se og høre hvordan dirigenten hele tiden utfordrer og driller. De fleste lommer i permene var tomme den første tiden, men de blir stadig fylt opp med nye – eller egentlig gamle sanger.

Mange sanger blir imidlertid sunget uten perm – og da må de glemsomme huske.

Det er forunderlig at personer glemmer hva som ble sagt for sekunder siden, men kan huske gamle sangtekster – de nøler ikke engang.

Etter en drøy halvtime bryter en malmfull kvinnestemme inn mellom sangene, og kunngjør sin lengsel for første gang – og den gjentas gjerne en gang eller to. Hun sier: «E’kje det kaffi snart» – og latteren skraller. Etter omkring en times tid blir hun bønnhørt – når øvelsen slutt. Da drikker vi kaffe med «noko attåt». Vi forsøker å holde hemmelig at en velrenommert byens baker sørger for avskårne wienerbrød – men det siver ut.

Inspirert av all denne godheten har jeg skrevet noen vers, noenlunde tilpasset en av våre mange Ålesundsanger – «Andersen, Ringgata 3». Det får holde med det siste av fem vers. Den blir neppe del av repertoaret, men skapte litt munterhet når Astrid Overå sang alle versene på direkten fra en papirlapp.

«Vi husker og glemmer, er kanskje i tvil – om glede gir bredere smil

Så ser vi omkring, søker blikkenes svar, de blomstrer og fjerner all tvil

Blir så glad – og fornøyd, smilets port blir jo høy og litt bred

Vi synger og skråler – så mye vi tåler, er fjernt ifra stillhet og fred!»

Takk fra en bror til de lokale initiativtakerne som har gjort dette flotte tiltaket mulig, og til Kirkens Bymisjon som husvert. Ålesund kommune fortjener også ros sammen med de alle som ofrer tid og krefter – med et smil om munnen.