Det er kanskje ikke så rart at AaFK rykket ned fra Eliteserien og i dag ligger nesten sist i OBOS-ligaen, når vi leser trenerens svar i Sunnmørsposten mandag 6. mai.
Må slå tilbake etter kaotisk uke: – Det har vært tøft
Når snart 1/4 av sesongen er spilt, kan man ikke drive å gamble med lagoppstillingen og tørre å prøve spillere i nye posisjoner. Denne eksperimenteringen er jo noe som burde vært avklart i oppkjøringen til sesongen, da alle spillerne var disponible og rollene burde vært avklart før seriestart. Dette virker som en tvilsom praksis og at laget fungerer rotete og en trener som vingler, som igjen kan gjøre spillerne usikre og dermed føre til at de ikke yter maksimalt. Dette vil jeg kalle for rolleforvirring.
Det er fristende å minne om noen av Rosenborgs postulater i Eggens bok «Godfoten»: Uansett hva vi skal lære og uansett hvilket nivå vi skal lære på, så er læringa mest effektiv når læringsmiljøet tar utgangspunkt i dine plussegenskaper som blir til plussferdigheter.
I Rosenborg skal du først og fremst få lov til å bli bedre der du er god fra før. Og til noen av AaFKs egoistiske individualister, som enda ikke har oppdaget at fotball er et lagspill:
Du er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon.
Til slutt hovedpostulatet til Eggen:
Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!
Det krever at spilleren kjenner sin egen rolle og spisskompetanse, men kanskje viktigere å kjenne de andre spillernes roller og spisskompetanse. Hvordan det fungerer mer i detalj krever en forklaring av «flytsonemodellen», men det tillater ikke spalteplassen her.