Nyheten kom som en bombe. Skatteetaten vil skattlegge lokalt produsert kraft fra solcelleanlegg på private tak. I de perioder du selv har lavt strømforbruk og anlegget sender overskuddsstrøm ut på nettet er dette å regne som kapitalinntekt med en sats på 22 prosent, ifølge Skatteetaten. Dette vil ramme alle de nå om lag 25, 000 private solcelleanlegg vi har i Norge, og i løpet av anleggets levetid vil skatten i mange tilfeller overstige støtten de fikk fra Enova.
Her er fire grunner til at denne skatten må bort:
For det første mener vi at Skatteetatens tolking er feil. Når folk setter opp solceller på taket, dimensjonerer de anlegget for eget forbruk og bruker strømnettet som et batteri. Anlegget sender kraft ut i nettet når du bruker lite selv, og henter inn kraft når du bruker mer. Det må være likegyldig om dette batteriet står i kjelleren eller befinner seg i strømnettet, så lenge du bare produserer for eget forbruk.
For det andre motvirker denne skatten regjeringens egen politikk. Før sommeren ble regjeringen og SV enige om at vi innen 2030 skal produsere 8 TWh solstrøm. I fjor ble det produsert 0,25 TWh solstrøm i Norge. Det betyr at det må bygges ut mye solstrøm de neste seks årene. Da må de heller legge til rette for at vanlige folk kan bidra ved å montere solceller på taket enn å legge hindringer i veien. I tillegg til skatt på overskuddsstrøm, reduserte regjeringen Enova-støtten til private solcelleanlegg i oktober. Det stimulerer heller ikke til økt utbygging.
Solcelle-straum på setra blir dyrt
For det tredje er vi inne i en energikrise. Om få år får vi et kraftunderskudd i Norge hvis vi ikke tar grep. Da må slike hindringer ryddes av veien. Husk at hvert bygg er et potensielt kraftverk. Den ressursen bør vi utnytte maksimalt.
For det fjerde er viser NHO og LOs rapport fra Kraftløftet at Møre og Romsdal har den største negative kraftbalansen i Norge etter Oslo og Akershus. Den negative kraftbalansen er på 5,5 TWh i et normalår. Det gjør at fylket er helt avhengig av import fra andre deler av Norge og fra Sverige via Trøndelag. Det forventes at kraftbalansen svekkes ytterligere i årene fremover med en sterk forbruksøkning som ikke blir kompensert med ny økt kraftproduksjon.
Nok strøm til rimelige priser var en gang et konkurransefortrinn for Norge. Nå er den fordelen i ferd med å forvitre og vi risikerer et kraftunderskudd.