Politisk redaktør i Sunnmørsposten, Jan Erik Røsvik skriver 7. oktober–23 følgende i kommentaren «Gladmelding: Vegkranglene kan fortsette»

«Vi kan fortsette å krangle i mange år om hvor vegene som uansett ikke blir bygd skal gå». Det er beskrivende og godt formulert. Men–er det ikke en fordel at krangelen fortsetter, og at det letes etter bedre løsninger enn Hafast og Møreaksen?

Det finnes alternativ som kan redusere ny E39 med 5–6 mil i forhold til nevnte, og samtidig redusere kostnadene i stor grad. Er ikke det verdt en «krangel» og øke sannsynligheten for ny E39 gjennom fylket? Dyrest og lengst er ingen god løsning–og vil aldri bli bygget.

Mange mener at ny E39 skal gå «der folk bor»–at vegens lengde er underordnet. Enkelte mener at prinsippet gjelder bare i noen tilfeller–som i eget nærområde.

Illustrasjonen er omtrentlig, starter ved Førde i Sunnfjord, og viser konsekvensene av å legge traseen mot Florø, Måløy og Nordfjordeid («der folk bor») i stedet for langs Jølstervatnet og Byrkjelo.

Neste fase viser Hafast versus via Grodås, Hellesylt og videre mot Stranda og Sjøholt. Felles løsning over Ørskogfjellet, men skiller lag når Møreaksen bringer vegen ut til Otrøya og videre gjennom Molde mot Nordmøre. Mange bor i og ved Kristiansund, og skal prinsippet «der folk bor» også gjelde der, kan en gammel idé om forbindelse via Tustna brukes i øvre del av illustrasjonen.

Illustrasjonen er som nevnt omtrentlig, men god nok til å stille spørsmål om de fire omveiene har livets rett. Det blir oftest «stille i fjøset» når det spørres om prinsippet «der folk bor» for ny E39 gjelder alltid, eller bare av og til.

Gladmeldingen fra Røsvik senker våre skuldre, og gir kanskje rom for fokus på fylkets viktigste veg–E136 mellom Ålesund og Dombås, samt forsømt vedlikehold på de fleste av fylkets veger. Sum lengde for riksveier, fylkesveier og kommunale veger i fylket er drøye 600 mil. Tilstanden spriker i stor grad, som rasfare og andre behov for omfattende oppgradering.

Et eksempel; det er knappe 200 mil med fylkesveier i fylket, og nylig kunne vi lese at det er planlagt å asfaltere 26 km av nevnte neste år. Forhåpentligvis tas det grep og kanskje er det allerede gjort, men eksempelet er illustrerende.

Håpet er fortgang med oppgradering av forsømte veger, og med prioritering av de viktigste og farligste først. Da kan vi fortsette krangelen med god samvittighet, og lete etter beste versjon av Romsdalsaksen som ny E39 gjennom fylket.