For verken der eller i formannskapet har jeg oppdaget at de som har hatt maktposisjonene i Ålesund de siste 7 årene, har vært spesielt uenige om kursen. Enkelte «sololøp» har vi bivånet fra sidelinja, men ikke i avgjørende saker. For stort sett har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, MDG, Venstre – og SV – vært tilsynelatende enige og utgjort flertallet. Og tillatt en hinsides bruk av kommunale midler, langt mer enn man har hatt tilgjengelig.
Politisk ansvar i Ålesund
Derfor er det overraskende at Lindbeck nå forsøker å få innbyggerne og velgerne i byen til å tro at her har nær sagt alle partiene hatt sin del av et felles ansvar for at kommunens økonomi er kjørt fullstendig i grøfta. Det er bløff! Det vet heldigvis de som har fulgt Ålesund-politikken på nært hold, og det vet Anders Lindbeck!
Dagens kostbare eventyrere er de samme representantene som ikke tør holde administrasjonen i ørene når alle budsjettrammer sprekker. Og de samme representantene som stemmer for å bevilge 27 millioner kroner til årlige utbetalinger fra Ålesunds kommunekasse til den såkalte Helseplattformen – et storstilt dataforsøk som vi ikke vet hvor ender. Og som det – utrolig nok – ikke var budsjettdekning for!
Kostbar oppvask i Ålesund
Samtidig med at de vedtar nedleggelse av 50 sykehjemsplasser på Sanitetshjemmet, som de «polerer» ved å betegne som omstilling – ikke kutt! På linje med andre reduserte omsorgstjenester.
I Sunnmørsposten 8. september skriver SVs gruppeleder at ROBEK allerede er en realitet, og at han langt på vei er enig i min analyse av den mistrøstige situasjonen. Men han vil neppe innrømme at den bare blir verre framover hvis dagens kurs fortsetter. De som er usikker kan vente til budsjettet for neste år skal spikres om et par måneder. Da er nok SV langt framme i køen blant dem som likevel vil kutte mer på omsorg og øke eiendomsskatten. Uansett hva de sier og skriver. Bare vent!