2023 blir et nytt rekordår for bompenger. I år skal det tas inn opptil 16 milliarder kroner fra bilistene. Det er tre milliarder opp fra fjorårets rekord på 13,1 milliarder kroner i innbetalte bompenger.
Bompengeregningen kommer på toppen av de brutte løftene til regjeringen om å kutte i drivstoffavgifter for folk flest, i en periode hvor drivstoffprisen har bitt seg fast på over 20 kroner literen. En annen nylig hilsen fra regjeringen er bilavgiftene. Fra 2023 er det innført en ny og omstridt vektavgift på nye biler, som slår spesielt hardt ut for elbiler.
I sum forteller dette om en samferdselspolitikk der hovedlinjen er gjøre det ekstra dyrt med bil, i en periode hvor alt annet også blir dyrere.
Spørsmålet er om samferdselsminister Jon Ivar Nygård egentlig har en plan for å få norsk samferdsel til å skinne. Har Nygård et prosjekt? Er hans politiske prosjekt noe mer enn å øke kostnadene for folk?
Om ett år legger regjeringen fram Nasjonal Transportplan (NTP) for 2025–2036. Dette er den store sjansen Nygård har til å vise hva han vil.
Hva med å vedlikeholde fylkesveiene heller enn å bygge monsterveier?
Nasjonal Transportplan bør inneholde ett, stort linjeskift i norsk samferdselspolitikk. Det er å gjøre noe med vedlikeholdsbehovet på veiene.
De siste anslagene viser at forfallet på veiene vil koste nær 100 milliarder kroner å hente opp, det meste av det på fylkesveiene. I tillegg mangler det 70 milliarder kroner til å gjøre veiene rundt om i landet rassikre. Samferdselsministeren bør varsle et helt annet tempo og innsats på vedlikehold av de veiene vi har.
Tallene er gamle. Noen steder er det verre enn andre. I disse dager kartlegger Statens vegvesen og fylkene vedlikeholdsbehovet i de ulike fylkene. Tallene skal være klare til NTP legges fram.
Det store spørsmålet er om de oppdaterte tallene følges opp med penger fra regjeringen. For statsråden er det lett å sende ansvaret videre til fylkene, som eier veiene. Det bør han ikke gjøre. Fylkene kan ikke ta inn egne skatter, og er avhengige av overføringer fra staten. Derfor er Arbeiderpartiets stortingsgruppe valgt inn på et program hvor det heter at «det er behov for et kraftig vedlikeholdsløft på fylkesveiene». Regjeringskollega Senterpartiet vil « … satse kraftig på å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier».
På Stortinget kan han få støtte fra SV som i sitt program vil «prioritere veivedlikehold», Høyre som vil «prioritere vedlikehold og fornying av infrastrukturen», KrF som vil «prioritere midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene», Venstre som vil «investere mer i fylkesveinettet» og MDG som vil «prioritere godt veivedlikehold».
Nygårds store prosjekt bør bli et vedlikeholdsforlik på Stortinget i 2024.