Mobbing er noe av det mest skadelige som barn og ungdom kan bli utsatt for. Konsekvensene for psykisk og fysisk helse er alvorlige, og følgene av mobbing kan prege resten livet. Derfor er hver eneste mobbesak én sak for mye.

Når tall viser at en høy andel av sjuendeklassingene i Ålesund opplever at de blir mobbet, så har vi et alvorlig mobbeproblem. Dette er imidlertid ikke et problem som er begrenset til Ålesund. Også på landsbasis melder mange elever at de blir mobbet.

Mobbesakene skyldes ikke at lærerne og skolene ikke jobber med problematikken. De fleste gjør sitt aller, aller beste, men de jobber innenfor rammer som politikerne har lagt. Dette er rammer som nå gjør lærernes jobb stadig vanskeligere.

Lærerne har fått stadig mindre tid til å gjøre jobben sin, samtidig som kravene til hva de skal rekke over har økt jevnt og trutt. Når man ikke lenger har tid til de viktige samtalene med elevene og til å se hver enkelt elev, er det åpenbart at det gir grobunn for mobbing.

Det er nok nå.

Vi trenger en snuoperasjon i norsk skole. Det er en snuoperasjon fra dagens kontrollregime til en skole preget av tillit til lærerne og deres kompetanse. Da må vi blant annet gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine ved å redusere krav til rapportering, dokumentasjon og testing.

Lærerne er dyktige, men de er ikke nok. De er eksperter på undervisning og læring, men ikke på psykisk helse, konflikter og annet som preger skolehverdagen og som nå i stor grad er lagt på lærerne å løse. Derfor trenger vi flere yrkesgrupper inn i skolen og vi må bygge opp støtteapparatet rundt elevene.

Manglende tid, manglende tillit og manglende støtteapparat. Før vi har løst disse grunnleggende problemene, vil andre tiltak være lite mer enn flikking på symptomene.

Noe kan vi gjøre lokalt i Ålesund, og vi må alltid gjøre alt vi kan for å komme mobbing til livs. Men endringene som kreves er for store til at ansvaret kan legges på den enkelte skole og enkelte kommune alene.

Nå trengs det et nasjonalt krafttak.