Om den gamle hvelvingsbroen på Glomset som kan bli revet: Nok en gang må et lokalt kulturminne uten regional forankring vike.

På en plass hvor det ikke er mye igjen av synlige kulturminner som inneholder store lokale verdier og forankring, er det trist at det ikke blir prioritert sikring av den gamle Glomsetbrua fra midten av 1800-tallet.

Broen er av sorten hvelvbro. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs, noe som vil si at når broen er borte så er den borte for godt. I et samfunn hvor det stadig blir pushet for en kulturmiljøpolitikk, glemmer man kanskje litt at det ikke er alle små bygder som har helhetlige kulturmiljø, men heller enkelt-kulturminner som vitner om historien til bygda. Det er derfor ikke rimelig å overkjøre de lokale verdiene med en slik kulturmiljøpolitikk.

I stortingsmelding etter stortingsmelding blir det snakket om hvor viktig lokal forankring og identitetsskaping er, noe som får meg til å stille dette spørsmålet til Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune: er ikke en 150 år gammel hvelvingsbro viktig nok for et lokalsamfunn å bli tatt vare på? Er man kostnads-blind, eller kan broen sees på som en ressurs og et viktig historisk moment for bygda Glomset?

Kanskje hadde den blitt tatt vare på om den sto litt nærmere bykjernen Ålesund. Man kan selvfølgelig ikke verne alt, men noe må få lov til å stå igjen i de små bygdene på Sunnmøre. Inkludert denne broen.