Redningsinnsats i kriser og redningsaksjoner er avgjørende for å begrense skade. På samme måte er den frivillige innsatsen som involveres i aksjoner avgjørende for at redningsmannskapene får gjort sin jobb. Beredskap er så mye mer enn blålys. Det er husly, varme, mat og omsorg – også for innsatsstyrkene.
Rapporten om Norges totalberedskap ble lagt fram 5. juni. Kommisjonen peker på en rekke trusler som kan ramme vårt samfunn. Konflikter og klimaendringer utfordrer matproduksjonen og forsyningssikkerheten også i Norge.
Kriser rammer alltid lokalt. Da er vi avhengig av systemer som sikrer strøm, matforsyning, og annen viktig infrastruktur. Det har myndighetene ansvar for. Likevel er norsk beredskap i stor grad tuftet på frivillighet. Det er en stor frivillig dugnad som sørger for bedre utholdenhet, avlastning av nødetatene og godt samarbeid.
Vi er veldig glade for at Totalberedskapskommisjonen peker på den viktige rollen frivilligheten spiller i nasjonal beredskap. Dette er viktig for å styrke den lokale beredskapen i landet vårt.
Ekstremvær, skogbrann, vannmangel og leteaksjoner er dessverre noe vi vil rammes av oftere og oftere. I Møre og Romsdal har frivillige fra Sanitetskvinnene bidratt i forbindelse med flom og rashendelser. Derfor er det viktig å spille på frivillige og ha forpliktende beredskapsavtaler som kommer til nytte når kriser rammer. De sist inngåtte avtalene var med Kristiansund og Volda kommune.
Tester ny løsning for varsling når Åkernes-raset går
Sanitetskvinnene har et økende antall beredskapsfrivillige i fylket, vi er representert i 20 Sanitetsforeninger i Møre og Romsdal, med 290 beredskapsfrivillige.
For å utføre dette viktige samfunnsoppdraget, er det ikke nok med varme hjerter og hender. Det kreves kunnskap og kompetanse. Frivillig arbeid er gratis, men å drifte frivilligheten er ikke gratis. Per i dag finansieres mye av dette arbeidet gjennom kakebasarer, julelotterier og dugnadsarbeid – det burde inn på justis- og forsvarsbudsjettene.
Forsvarssjefen ber om 8 milliarder mer til forsvar i året
Sanitetskvinnene har en viktig sosial infrastruktur gjennom beredskapssamarbeid med over 150 kommuner. Våre 4000 beredskapsfrivillige har et nedslagsfelt på 4 millioner av Norges befolkning.
Vi er stolte av å utgjøre en forskjell. I 127 år har vi stått på vakt. Vi har utviklet gode partnerskap og samarbeid og vi høster mange gode ord for den innsatsen vi yter, men når pengene skal fordeles holdes vi utenfor. Det er urimelig at kvinners beredskapsinnsats ikke verdsettes. Tiden er overmoden for en modernisering og opprustning av vår nasjonale beredskapsevne.