I tillegg vil regjeringen iverksette de høyeste skatte og avgiftsøkninger på mer enn 20 år. Kommunedirektøren har foreslått å øke eiendomsskatten med 50 %, noe som vil gi 60 millioner kroner mer i kommunekassa. Kanskje forståelig fra hans side, men ikke fornuftig for folk flest. Dette vil igjen gå ut over de fleste husstandene i kommunen. En kan spørre seg om det er slik at innbyggerne er her for kommunen, eller er det kommunen som er her for innbyggerne? Kan virke som en del politikere har glemt hva som bør være svaret her.

Eiendomsskatten som det nå trues med en økning på fra 2023 er kanskje den mest usosiale skatten vi har. Den burde reduseres, ikke økes. Eiendomsskatten styres av lokalpolitikerne i den enkelte kommune. Den rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningenes inntekt, gjeld eller betalingsevne. Hele 8 av 10 nordmenn bor i et hjem der husholdningen eier det selv. Ålesund kommune legger opp til å hjelpe folk inn i boligmarkedet med sitt «Fra eie til leie-program». Da blir det litt motstridende og øke kostnaden også for disse og andre grupper med lav inntekt. Dette kan igjen føre til at flere ikke er i stand til å sitte med boligene sine.

Tar en for eksempel for seg en person som velger å leve alene, noe som det blir flere og flere av, og som har en brutto inntekt på rundt 550.000,- i året. Dersom denne personen har en leilighet eller et hus til rundt 3–4 millioner kroner, kjører en vanlig bensin eller dieselbil, skal denne dermed betale bompenger, økte renteutgifter, betydelig økte drivstoffutgifter, økte strømkostnader og matutgifter. En økt eiendomsskatt på 50 % vil bli enda en forsterket byrde. Dette medfører at når denne personen har betalt sin inntekts- og eventuelt formuesskatt, videre skal betale til kommunen eiendomsskatt, kommunale avgifter og bompenger, faktisk må jobbe mer enn 1 måned i året bare for å dekke disse. For minstepensjonister og andre med lave inntekter så vil det i praksis bli enda vanskeligere å kunne dekke kommunale forpliktelser. Kommunen må slutte å legge stadig flere skatter, gebyr og avgifter over på innbyggerne. Kommunen er her for innbyggerne og ikke innbyggerne for kommunen.

Kanskje på tide å fokusere på primæroppgavene og de lovpålagte oppgavene som helse, eldreomsorg og skole, og kutte ut det som er «kjekt å ha». Istedenfor en sykkelkoordinator eller to burde det vært en effektiviseringskoordinator som tar for seg avdeling for avdeling i kommunen. Her må hver stein snus, men ikke kast den på innbyggerne.