Ferdsel over Ljøbrekka mellom Ljøen i Sunnylven og Stranda har bestått i mange århundrer som sti og gangveg. Overgangen er den bratteste på den gamle postvegen som gikk mellom Bergen og Trondheim (kalt Den Trondhjemske Postveg). Høyeste punkt er Brekkeskaret ca. 800 m.o.h. Her skulle det en gang i uka hele året sendes post, uansett vær og føre.

Det var bøndene i området som den gang brakte posten videre. Før gangvegen ble anlagt var det i den bratte fjellskråningen lagt ut ei trosse (tau) som postmannen kunne holde seg i. Det var nok mange dramatiske og farlige situasjoner som oppsto i dette partiet av postvegen, spesielt vinterstider med snø og is. Jeg gikk denne postvegen rundt 1960.

Turen ble arrangert av Ålesund og Sunnmøre Turistforening. Vi gikk den gang på en smal vei som slynget seg opp Ljøbrekka i 21 svinger, og enda flere nedover til Ljøen. Den gang var veien i noenlunde bra stand. Da jeg kom tilbake mange år senere, var forfallet dessverre stort. En del av veien var rast ut. Det var et trist syn at dette unike kulturminnet skulle forfalle.

Heldigvis var det noen personer på Stranda som tok initiativ til å hindre forfallet og dannet foreningen Ljøbrekkas Venner. Ved hjelp av dugnadsinnsats, sherpaer, offentlig tilskudd, private sponsorer og maskinentrepenør, er nå veien rehabilitert slik den opprinnelig var og vil sikkert bli bevart for etterslekten i minst 100 nye år.

Forholdet mellom dugnadsinnsats er noe media og også Sunnmørsposten har fremholdt bør medføre offentlig medvirkning. Dugnadsinnsatsen til dette prosjektet er det medgått 4500 dugnadstimer.

13. august i år, ble anlegget offisielt åpnet med masse folk til stede. Men jeg så ingen journalist fra Sunnmørsposten, heller ikke er prosjektet nevnt i papiravisen. Personlig syntes jeg at dette er trist.

Jeg er klar over at avisen ikke har muligheter til å være med på alle arrangementer, men her bryter avisen en lang tradisjon med å dekke den kulturarven avisen har vært med på i det fantastiske Geiranger-området.

Sunnmørsposten, med redaktørene Dagfinn Flem, Magne Flem og Harald Kjølås var alltid opptatt av å formidle historien til folkene som klorte seg fast på de små gardene langs fjorden. Sakarias Ansok intervjuet folk som var oppvokst og som bodde på disse gårdene. Artiklene stod i Sunnmørsposten. Dette er en kultuskatt som er bevart nå i bokform.

I tillegg har avisen trykket Magne Flems mange verdifulle bilder fra disse gårdene også den gang de var i drift. Senere har avisen vært aktiv med stoff fra foreningen Storfjordens Venner. Alt dette har vært med på at Geirangerfjorden nå er på UNESCOS verdensarvliste.

Nå er også den fantastiske gamle veien og historien om Ljøbrekka bevart. Ljøbrekkas Venner har også laget en 47 siders historie med tekst og bilder om dette veianlegget, med blant annet et bilde av VM- og OL-vinner Birgit Skarstein med følge som har tatt turen opp i sin handicap-stol, med Geirangerfjorden i bakgrunnen. Historien om Ljøbrekka kan bli en ny attraksjon også for turistnæringen når denne historien blir bedre kjent.