Fremskrittspartiet, Høyre og Ålesundlista har fosset fram i løpet av valgkampen.

De fleste har registrert at det har vært ganske stor misnøye med posisjonen.

I tillegg har Fremskrittspartiet trolig tjent på misnøye med bompenge-situasjonen –og andre lokale saker som eldreomsorg, vannbehandlingsanlegg og trafikksituasjonen i bysentrum.

Det kanskje mest overraskende er at «bygdelista» – Ålesundlista – er omtrent like stor som Arbeiderpartiet, og kommer inn i bystyret med 7 representanter, like mange som det partiet som historisk har vært landets største parti. Det til tross for Arbeiderpartiets valgmaskin, lokale og rikspolitiske skrytelister, «budsjettlekkasjer» og besøk av flere statsråder.

Årsakene til at Arbeiderpartiet gjør sitt dårligste valg i Ålesund siden 1945, er mange, og vil nok bli analysert av kommunepartiet. Fra en velgers ståsted er det noen områder som fremhever seg: Det som har skjedd og skjer i rikspolitikken – der mange mener at Arbeiderpartiet ikke er like styringsdyktig som tidligere og at partiet er kommet i dårlig selskap med reverseringskåte Senterpartiet – har nok hatt innvirkning på Arbeiderpartiet også lokalt.

I tillegg har lokalpartiet fått skyld i og blitt straffet for nedlegging av sykehjemsplasser.

Selv om også Høyre har stemt for nedlegging og omstrukturering av eldreomsorgen i Ålesund, ser det ikke ut som partiet har fått unngjelde noe særlig for det. Det virker også som posisjonen ikke har kommunisert ut til velgerne på en god nok måte at eldreomsorgen er inne i en omstruktureringsprosess.

Også alle trestokkene som er kommet ut i byromma i sentrum, har satt sinna i kok. Posisjonen ble straffet for det, selv om vi vet at dette er midlertidig og at mange partier har ønske om å oppgradere byrommene.

At folk vil ha skifte av regime, viser valgresultatet i aller høyeste grad. Men vil et blåblått styre bli bedre for innbyggerne? Det gjenstår å se.