Etter å ha lest annonsebilaget TEMA BÆREKRAFT som fulgte Møre-Nytt og Sunnmørsposten for litt siden, er det fristende å stille dette spørsmålet. Fra å dreie seg om bærekraften til bruer og andre bygg, har begrepet etter hvert blitt brukt i overført betydning om virksomheter som går med overskudd, som m.a.o. bærer seg. Før bærekraft i forbindelse med «Det grønne skiftet» nå brukes i nær sagt enhver sammenheng for alle som vil gjøre seg bemerket.

Nevnte annonsebilag bekrefter at vi nå har havnet akkurat der. Her finner vi ordet bærekraft brukt i en lapskaus av honnørord på ulike nivåer og områder. Noen praktiske og jordnære, andre svevende og høytflygende. Og selvsagt snakkes det om verktøykassa (et annet moteord) for bærekraft, der det vises til en figur som kalles CapSEN-modellen. Figuren og mange av formuleringene i bilaget er neppe egnet til å øke lesernes interesse for og forståelse av bærekraft. En side har overskriften «Hva er egentlig bærekraft?» og er forfattet av en professor (i bærekraft!), men det hjelper lite når hovedbegrepet utvannes og pakkes inn i svevende og perifere begreper.

Et annet sted i bilaget henvises det til 17 hovedmål 169 delmål for bærekraft, og at det er balansen mellom disse som er avgjørende for om vi klarer å oppnå en bærekraftig framtid. Denne setningen og de 17 oppførte hovedmålene er mer egnet til å forvirre enn til å oppklare. Videre finner vi en artikkel der det står at smart energibruk reduserer klimaavtrykket. Reduserer klimaavtrykket? Enda et honnørord som ikke forteller oss noen verdens ting! Og naturlig nok knyttes det til det grønne skiftet, bare synd at man later til å tro at spekteret har kun en farge!

Slik kunne jeg ha fortsatt å peke på manglende bakkekontakt og overdreven bruk av intetsigende honnørord i bilaget, men velger heller å avslutte med å si at jeg også finner flere eksempler på gode og positive elementer i artiklene.

Det forhindrer imidlertid ikke at hovedinntrykket etter å ha lest bilaget er at bærekraft er løsningen for at kloden skal overleve. Dette stemmer dårlig når vi vet hvor viktig det økte CO₂ – innhold i lufta er for fotosyntese, plantevekst og matproduksjon, og at jordas grøntareal på en generasjon har økt med et areal dobbelt så stort som USAs landareal. I løpet av den 25-års perioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 %, og forurensningen i f.eks. USA har blitt halvert. Perioden 2010 til 2019 har vært det beste for menneskeheten noensinne, så alt er ikke helsvart. Selv uten overdreven bruk av begrepet bærekraft!