Vi er i hvert fall enige om at kommunedirektørens innstilling ikke blir vedtatt.

«Når krybba er tom bites hestene» heter det, men nå er situasjonen nesten det motsatt. Nå samles vi i bånn, herfra og videre framover kan det (forhåpentligvis!) bare gå oppover.

Bygging av ny Hessa skole og Osane idrettshall skal igangsettes før eventuelt ROBEK-spøkelse effektivt stopper alt som heter gode investeringer. Bare kommunedirektøren sier noe annet. Likeså får han bare en håndfull stemmer i kommunestyret for å starte arbeidet med å bygge ny kirke på Hatlehol, den samme skjebnen får hans forslag om å øke eiendomsskatten.

Men full enighet blir det neppe. Å redusere med 100 stillinger innen helse og omsorg, og 70 stillinger innen oppvekst (skoler og barnehager), tror noen skal gi innsparinger på 120 millioner i 2023. Men dette er ikke særlig realistisk. Verken å få vedtatt – eller i hvert fall ikke gjennomført.

Med økte rentekostnader må bremsene sette på for mange andre enn de to førnevnte investeringsprosjektene, og når det skal velges å stoppe i utgangspunktet gode prosjekter, kommer nok sprikende ønsker til syne.

Likeså vil vi måtte dempe mest mulig på de regningene som sendes rett hjem til hver enkelt ålesunder. Vi snakker da om diverse avgifter og gebyrer. Og her er det stor uenighet i kommunestyret om hvor vi skal legge lista – hvor mye privatøkonomien og næringslivet tåler av økte kostnader. Jevnfør debatten om vannreserveanlegg ved Brusdalsvannet og renseanlegg på Kvasnes. Da snakker vi ikke lenger om kommunekassens økonomiske balanse, og da synes det ikke å være så farlig lenger. For noen.