Noen kalte drepingen for «seier», og det ble feiret i muslimske land, i Berlin og London, i Sverige og i Norge. Kontrasten mellom de som gråt og de som feiret ble tydelig nok for meg.

Fordi jeg husker hva som var før. Folk fra bygder i Israel gikk gjennom Gaza til havet for å bade. Det var handel, og et blomstrende jordbruk. Så kom islamister, PLO og Hamas. Jeg husker at titalls milliarder er gitt til dem som hersker over Gaza. Penger til vannforsyning, infrastruktur, helse og nyttig utdannelse. Pengene er brukt til andre formål.

Jeg husker at visjonen var «et Hongkong ved Middelhavet» den gangen Israels regjering overga Gaza til selvstyre, og tilbød samarbeid. Hamas sin visjon er å utrydde jødene.

Historien viser: å være taus når noen forsøker å begå folkemord på jøder holder ikke.

Jeg står med Israel fordi Bibelen taler om jødefolket. Om vårt forhold til dette folket, om deres lovede land. Om at det som skjer med jødene er til lærdom for oss.

Det som nå blir gjort mot dette folket setter meg igjen på valg. Jeg står med Israel.