Et ønske om å bevare verdigheten, ikke brette ut det som er den egentlige situasjonen.

«Det går bra.»

I Kirkens Bymisjon erfarer vi dette i økende grad dette året. Det er flere som har mindre. Det er flere som ikke har mat å sette på bordet til barna sine, det er flere som står med et stramt smil i kassa mens de har bare det aller nødvendigste liggende på samlebåndet. «Det går bra.»

Nei. Det går ikke bra! SIFOs dyrtidsrapport fra august i år viser at 151.000 husholdninger i Norge har det svært vanskelig økonomisk, og at denne gruppen er tre ganger så stor som før pandemien. I hver tredje av disse husholdningene bor det barn. To tredeler har måttet droppe måltider på grunn av pengemangel. Flere og flere oppsøker matutdelingstilbud, i samtlige norske byer rapporteres det om markante økninger.

Det er flere som har mindre.

En av Kirkens Bymisjon sine oppgaver er å lindre nøden der den oppstår. Det gjør vi ved å være til stede i byer og tettsteder i Norge. Ved å være en møteplass hvor vi tilbyr et rimelig måltid, en kaffe og en samtale, et fellesskap gjennom meningsfullt arbeid, ved å styrke enkeltmennesker og motvirke nøden vi ser, her og nå.

Det er også vår oppgave å påpeke uretten som ligger til grunn for fattigdomsproblemet. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at alle får mat på bordet. NAV la nettopp fram en rapport om behovet for utdeling av mat. Når NAV-direktøren henviser til samarbeid med organisasjoner som Kirkens Bymisjon og andre for å bidra til at folk har mat på bordet, er det et symptom på at noe er galt. «Når 90 prosent av de som står i matkøen mottar ytelser fra NAV, er det et klart tegn på at ytelsene i velferdsstaten ikke fungerer» uttalte generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal til VG nylig.

Vi mener det trengs politiske krisetiltak for å motvirke utviklingen av økt fattigdom og ulikhet. Kirkens Bymisjon etterlyser en strategisk handlingsplan mot fattigdom. I tillegg til langsiktig og systematisk innsats, trengs umiddelbare tiltak for å dempe de mest prekære utslagene av fattigdom i befolkningen, som gjør at mennesker ser seg nødt til å be om mat fra organisasjoner som oss. Kirkens Bymisjon mener det er nødvendig å øke nivået på offentlige ytelser, gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygdeytelser, styrke tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet og forsterke innsatsen for å sikre utsatte grupper tilgang til rettigheter.

For det er ikke alt som går bra. Vi har råd til å utradere fattigdommen i landet vårt, men gjør det ikke. Fins det ikke politisk vilje? Kirkens Bymisjon mener vi ikke har råd til å la være.