Dette er enkelt sagt skammelig, smålig, flaut, et svik og vil stå som en svart dag for det politiske miljøet i Ålesund og vi andre som innbyggere i denne kommunen.

Det ukrainske folk ofrer hver dag sine kjære de elsker, ektefeller, mødre, fedre, sønner, døtre og annen slekt og venner. De må oppleve tap av barn og unge som skulle ha livet foran seg og oppleve at alt de har bygd opp gjennom livet forsvinner i russernes vilkårlige og blodige angrep på sivile.

I denne stund presterer altså det politiske flertallet som befinner seg i vårt tross alt trygge og velfungerende Norge, å avvise å yte denne lokale innsatsen. Skam dere!

Som mange andre her i landet vårt, har jeg selv engasjert meg som privatperson for å bidra. Jeg har vært i Ukraina både før og etter at Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina. Siste gang var i juni i år som deltaker og bidragsyter i transport av kritisk utstyr i regi av organisasjonen Fritt Ukraina.

Kanskje politikerne som ville prioritere andre formål enn å støtte det ukrainske folk skulle ha engasjert seg, bidratt, opplevd flyalarm, evakuering, bombenedslag, hørt smellene selv og kjent litt på hvordan det er å være under angrep?

Personlig tåler jeg godt slike enkeltbelastninger, men hvordan ville det være å leve kontinuerlig under slike trusler? Flyktningene som kommer fra Ukraina til Norge, reiser ikke hit fordi de har et ønske om det. De reiser fordi de ikke ser noen annen utvei. Mennene som kan kjempe, må bli hjemme og bidra med motstand mot de russiske angriperne.

Ukraina kjemper ikke bare en kamp for sitt eget land og sin egen eksistens, deres kamp er like mye en kamp for vår frihet og rett til å ha et fritt og demokratisk land. De ofrer sine hjem, sitt blod og må for resten av sine liv leve med alt de nå lider med og alle lidelse de vil bli påført før de russiske angriperne er bekjempet og fred og frihet er oppnådd.

Derfor er det flertallet har bestemt urett og skammelig.