Eit ekspertutval foreslo før jul store omleggingar av inntektssystemet for fylkeskommunane, fordi regjeringa måtte finansiere fylka etter oppdelinga av Viken og Troms og Finnmark.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik tok i mot forslaga, som viser seg å vere dramatiske for fleire kystfylke, der Møre og Romsdal åleine får eit årleg inntektstap på nær 200 millionar kroner.

Vi står no føre dramatiske kutt i tilbodet i dei vidaregåande skulane, til tannhelse og kultur, og vi kan sjå langt etter ambisjonane om å få fylkesvegane opp på den standarden dei bør ha. I tillegg må vi rekne med at kollektivtilbodet må blø, og nettopp dette fekk vi eit førebels svar på. Den 1. mars kom høyringa som no går ut i høve kutt som må gjerast, for å møte signala som no kjem frå vår sittande regjering.

For hurtigbåt og buss ser fylket etter løysingar som råker passasjerane minst mogleg, men med så store reduksjonar, vert likevel mange råka. Fylkeskommunedirektøren meiner at konsekvensane for innbyggarane vil bli store fleire stader. Dette gjeld både ferje, hurtigbåt og buss, der fylket no tilrår rutereduksjonar på 65 millionar kroner. Både for dei som jobbar turnus og andre arbeidspendlarar vil det blir vanskeleg å kome seg på jobb og heim igjen, eller å rekke flygingar. Det vil også bli vanskeleg for barn og unge å kunne nytte fritidstilbod, og næringslivet vil få dårlegare vilkår. Også for operatørane vil slike kutt og endringar bli utfordrande, med moglege konsekvensar som nedgang i løn for dei tilsette, oppseiingar og meir bruk at deltidsstillingar.

Fylkespolitikarane er no sett til å prioritere hardt mellom pest og kolera, og får ikkje sympati uansett kva dei no vel. Nei, no er det på tide med eit kystopprør, for å få AP, SP og støttespelar SV til å skjøne at levande lokalsamfunn ikkje bygger seg sjølv. Møre og Romsdal er Noregs fremste eksportfylke, målt i eksport pr. innbyggar, og vi bidreg til enorm verdiskaping i eige fylke, og elles i landet. Likevel sit vi no på nordvestlandet og opplever at når midlar skal fordelast, så er det mellom austlandsfylke, i staden for å bidra til vekst i næringsrike område, der vi er avhengige av kollektivtilbod som tek oss til bustadar, arbeidsplassar og til flyplassane i fylket.

Medan dette skjer i Møre og Romsdal høyrer vi i nyheitene om Follobanen, til ein kostnad på 37 MRD vert prioritert, fordi pendlarar kan spare 11 minutt på reisa til Oslo. Når nytt regjeringskvartal skal kostast til snart 50 mrd., så skal det leggast om veg i Oslo til den nette sum av 3,1 mrd. Samtidig må vi i Møre og Romsdal legge ned ferjeruter, så vi ikkje kjem oss heim på kvelden når flyet er forsinka.

Revers-regjeringa kostar Møre og Romsdal enorme summar, fordi dei prioriterer å løyse opp fylke, i staden for å bygge dei fylka vi har til sterke, gode tenesteleverandørar. Når skal regjeringa byrje å sjå framover, bygge heile landet, og spele på lag med næringslivet, bulysta og framtida?