Lektorkompetanse forbinder jeg med undervisning i ungdomsskole/videregående skole.
Løsningen for å kunne øke interessen for læreryrket må være mere differensierte lengder på studiene etter min mening: Treårig, fireårig og femårig løp.
Noen vil ønske å undervise på barnetrinnet og andre i ungdomsskolen/videregående skole.
Man bør derfor gå tilbake til strukturen vi hadde i lærerutdanningen i 1970-årene, da det var toårig lærerutdanning med bakgrunn i examen artium, dvs. nåværende studiekompetanse.
Da hadde vi lønnsstigene: lærer uten godkjent utdanning, lærer, lærer med opprykk, adjunkt, adjunkt med opprykk, lektor og lektor med opprykk.
Med toårig lærerutdanning fikk vi lærerkompetanse for undervisning i barneskolen som på 1970-tallet var 1.–7. klasse.
Jeg har toårig lærerutdanning fra 1972. For å få bredere fagkompetanse/flere fag søkte vi videreutdanning med 1/2-årig eller årsenheter.
Ett års videreutdanning ga et opprykk på lønnsstigen. Slik kunne vi bygge på lærerutdanningen og få adjunkt- og lektorkompetanse for å kunne undervise på realskolen og gymnaset.
Frykter lærermangel lokalt
Allmennlærerutdanningen fikk ny reform i 1975, da ble den treårig. Den siste reformen som kom i 2017 med en omgjøring av lærerutdanningen til et femårig masterstudium har feilet. Det ser vi ved at søkertallet har gått dramatisk ned. Det er ingen skam å snu!
Studer heller strukturen som 1975-reformen bygde på.
Jeg vil foreslå en modulutdanning hvor man har en treårig allmennlærerutdanning i bunn, og bygger på med ettårige videreutdanninger som utvider fagkompetansen og gir opprykk etter hvert til adjunkt og lektor.