Det som har engasjert mest i «Bypakken» er bompengene, der bilistene betaler for langt mer enn bedre veger. Vegnettet i deler av kommunen har også vært diskutert. Derimot har bussterminalen i Keiser Wilhelms gate mest blitt omtalt med påstander om hvor flott alt skal bli når den blir ferdig. Nytilsatte «eksperter» har i avisene snakka om at Ålesund skal bli en by for mennesker, ikke for biler, og at fortau i sentrum må utvides. Her må plantes store trær langs gater og på plasser, mener en landskapsarkitekt fra Oslo. Hvorfor ikke heller engasjere en lokalkjent fagmann på bytrafikk?

Redusert trafikk

Etter krigen økte biltrafikken langsomt. Seinere måtte man til med parkometre i sentrum, og trafikken der økte på 70- og 80-tallet. Mange ville handle i sentrumsbutikkene. Juleutstillingene var en attraksjon. Men på Moa vokste varehus opp, parkeringa der var gratis. Biltrafikken i sentrum er følgelig blitt sterkt redusert.

Likevel påstår noen at «bilene dominerer sentrum». Når, da? Kommer de til arbeidsplassen sin f.eks. i Rådhuset ca. kl. 09 og drar igjen rundt kl. 16, ser de en del biler kjøre Storgata og Keiser Wilhelms gate til og fra lyskrysset i Rådstugata. Men ellers? Fotgjengere går på kryss og tvers i sentrumsgatene, i eller utenfor overganger. Bilene stopper – fotgjengerne rår! Lørdag formiddag er her oftest ledige parkeringsplasser. I gatene er få fotgjengere i forhold til mylderet på Moa. Sentrumsbutikkene har færre kunder. Lokaler står ledige. Bilene dominerer slett ikke!

Spar oss for utsagn som «en by for mennesker, ikke biler».

Lite solskinn

Arkitekttegninger av «det nye sentrum» viser sommerkledde mennesker i solskinn. Men vi bor i Ålesund! «Eksperter» fra Oslo har flere ganger sagt at biltrafikken rundt Kiperviktorget «er som trafikken rundt Carl Berners plass». Feil! Der er ingen trafikk rundt torget, i motsetning til rundt plassen i Oslo, der fem gater munner ut mot ei rundkjøring med en grønn flekk i midten – med dobbel trikkelinje over! At trafikken rundt Carl Berners plass skal ha minket i det siste, skyldes nok mest at flere benytter nye veger – ikke planting av trær. Vår GPS førte oss tidligere via Carl Berner. Nå leder GPS-en bilen vår utenom, til samme adresse! Inn mot og ut fra Oslo går mange veger. Ålesund har bare en hovedinnfartsåre. Den går øst-vest. Det blir som å sammenligne poteter med moreller.

Jeg har aldri hørt noen av dem som bor eller arbeider i mitt nærområde, ønske bilene vekk fra gatene, tvert imot – og heller ikke fortau med dobbelt bredde og store trær. Hvorfor skal Keiser Wilhelms gate graves opp for mange millioner kroner, og mye av kjørebanen fjernes, til fordel for trær og bredere fortau? Da vil to busser ved siden av hverandre fylle gata. Hva med f.eks. plass til utrykningskjøretøy hvis Sjøgata samtidig er blokkert av stillestående kø?

Sjøgata

Da bussterminalen først var på tale, protesterte to kommuneansatte, og påpekte at en gateterminal i Trondheim hadde 20 meters bredde, men det var i smaleste laget. I Ålesund er gatebredden i utgangspunktet 18 meter, noe som er for lite. De framholdt også at Keiser Wilhelms gate er ei funksjonell og god handlegate, med plass både til folk og biler. Noen, bl.a. lokale politikere, var uenige, men har disse rett? Den nye trafikkterminalen skal koste ca. 80–100 millioner. Er dette fornuftig pengebruk? Hvorfor ikke heller beholde en del av Rutebilstasjonen, og la bussene kjøre Sjøgata som nå?

Ålesund spanderte for noen år siden drøyt en halv million på å leie inn to «ekspertgrupper» som skulle komme med forslag til rehabilitering av Kiperviktorget. Resultatet var totalt urealistisk. F.eks. skulle Keiser Wilhelms gate sperres for alle biler og ha trær og plen i stedet for kjørebane. På torget skulle også store trær plantes, parkeringshuset fylles med jord, der skulle bli tribune og fontene og stor dam, Sjøgata skulle også bli bilfri, med stupetårn på Kipervikpiren osv.

Trist uten beboere

Nytt i Uka spurte tidligere sine intervjuobjekt om hva man kunne gjøre i bysentrum. Altfor mange svarte bare «se på de gamle husa og gå på bar eller restaurant om kvelden». Det er blitt sagt at i Ålesund sentrum skal ingen bruke bil, «bare sykle, spasere, eller bruke rullator». Men i sentrum bor her fortsatt mennesker, selv om kommunen har tillatt kontorisering. Sparebanken Møre har f.eks. tømt alle hus i sitt kvartal for leieboere og butikker – unntatt et hjørnehus. Det ser trist ut.

7 syklister påsto at Ålesund er Norges dårligste by for sykling. Med dette utgangspunktet skal her brukes millioner for å lage sykkelfelt i mange gater. Hvilke gater? Her er greit å sykle på godværsdager, men hva med i storm og regn og om vinteren med snø og is? I 1953, sommeren jeg fylte 13 år, sykla jeg for første gang de ca. fem milene til hytta. Til nylig brukte jeg fortsatt ganske ofte sykkel på gater og veger i Ålesund. Bilene har ikke skremt meg, men nå er jeg 82. Vi leier parkeringsplass et stykke unna, men må innimellom kunne kjøre ting både til og fra huset.

Både for mennesker og biler

Hvordan blir f.eks. mulighetene for å komme til forretninger og boliger i sentrum med bil for kunder til butikkene, for håndverkere på oppdrag, for hjemmesjukepleiere, for oss som bor her og for andre som av forskjellige årsaker innimellom er avhengige av bil? Spar oss for utsagn som «en by for mennesker, ikke biler». Ålesund sentrum er, og må være, en by for begge deler, slik som nå!