Moloen doblet havnekapasiteten i sin tid og er fremdeles nødvendig ettersom nordvesten er der fortsatt. Havnas investering den gangen, 10.792 spesidaler og 46 1/2 skilling, la grunnlag for kraftig vekst i lokalt næringsliv. 168 år senere bygger havna molo 2 km lenger øst, ved Flatholmen, med samme formål og av samme årsak.

Havna driver sin virksomhet etter politiske bestillinger og med lang horisont. Storneset fiskeri- og cruisepir i 2011, reguleringsplan i 2015, landstrømanlegg i 2020 og regulering for boligutvikling i Skutvika i 2023 er alle politiske beslutninger. Det handler derfor ikke om å bestemme seg, som Kristin Knudsen skriver i sin kommentar, men tvert imot så handler denne saken om politikerne eventuelt vil ombestemme seg.

Jeg liker godt skissene til Løvseth, kanskje spesielt det han tenker om indre havn. Ut ifra enkelte praktiske hensyn kan sikkert mye av det også være gjennomførbart. Noe av det blir vanskeligere ut ifra nautiske, miljømessige og økonomiske hensyn. (Nordsiden, ref. Molja.) Jeg liker også godt skissen til Kåre Molvær. Den benytter den gode havnen på sørsiden og den innebærer videre bruk av sørsidekaiene og nærheten til landstrømanlegget. Jeg forutsetter da at sørsidekaiene skal være havn også i fremtiden. Men som Kristin Knudsen skriver, så er det mange detaljer som eventuelt må vurderes og regnes på. Og regningen må deles mellom dem som får nytten av investeringen, selvsagt.

Ålesund vokser. Jeg synes det blir litt tungsindig å frykte at havnevirksomheten skal gjøre byen om til en museumsbygd i forfall. Ålesund er som landets største fiskerihavn, landets største cruisehavn og landets nest største containerhavn i høyeste grad en levende havneby. Historisk høye investeringer legger opp til videre vekst. Gode havnebyer er i økende grad mangelvare i Norge. Byer ved havet finnes det mange av.